Ivar Flaten. FOTO: TOM ATLE BORDEVIK

Festivalsjef og sogneprest

NAVN I NYHETENE: Han synes alle mennesker er interessante på sitt vis og kunne stått fast i heisen med hvem som helst.

Ivar 
Flaten (58)

Sogneprest på Fjell

Styreleder for Drammen Sacred Music Festival, som starter i dag.

Hvordan ble du involvert i 
Drammen Sacred Music Festival?

- Jeg var rett og slett en av dem som tok initiativet til festivalen. Jeg har en bror som er jazzmusiker, og etter en av hans konserter ble jeg sittende og snakke med ham og Arve Vannebo, som er leder for Interkultur. Sammen kom vi fram til at det var på tide med en egen drammenfestival for jazz, frijazz, folketoner, sakral musikk og annen musikk koblet til åndelighet. Nå arrangeres festivalen for fjerde gang, og vi er blitt godt kjent innen brede musikkmiljøer. I fjor hadde vi blant andre med oss den brasilianske frijazzlegenden Hermeto Pascoal. Også legger vi vekt på å ha med innslag fra naturfolk, som ser på musikk som en soleklar del av det å være menneske. Denne gangen er det sjaman Huni Kuin. som er åndelig leder for en liten jungelstamme i Amazonas, som besøker oss. Dette folket har et veldig nært forhold til jorda og naturen, og besøket er en viktig påminnelse om hvordan vi behandler planeten vår - som vi er så totalt avhengige av.

Er det mye jobb i forbindelse med festivalen?

- Ja, det er det utvilsomt. Men når jobben er så interessant som dette spiller det ikke noen rolle om det blir litt hektisk.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det blir vel litt for banalt å si Bibelen? Jeg må nok si Jens Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie», som jeg leste i 17-årsalderen. Det er en veldig hudløs beskrivelse av verdens maktforhold og ondskap - sett opp mot menneskeligheten og muligheten til faktisk å kunne gjøre en forskjell.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å synge. Og å tilbringe tid med barnebarnet mitt - og familien for øvrig. Jeg er også lykkelig når jeg holder gudstjeneste.

Hvem var din barndomshelt?

-Det var nok flere. Jeg var kjent for å «sluke bøker» fra tidlig barndom av. Faktisk skal jeg en av de første dagene i førsteklasse på barneskolen ha spurt læreren om vi ikke kunne få fri for å gå på mammutsalget. Men én av de tidligste heltene må nok ha vært Hjortefot. Senere, da jeg var 15-16 år, ble jeg veldig opptatt av Erik Dammann og hans oppgjør med forbrukersamfunnet i boka, og senere organisasjonen, Framtiden i våre hender.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er ikke særlig flink til å ta ordentlig fri. Jeg kjenner litt på det nå om dagen - at det drar seg til med litt for mange prosjekter samtidig.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Hm... Jeg har nok en tendens til å kjøpe litt for dyr whisky - for god whisky er gjerne dyr.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg har ikke den helt store troen på demonstrasjonstog som protestform. «Mitt tog» må i så fall være hele tida å jobbe hardt for å holde fokus på viktige saker og prosjekter som kan bidra til å gjøre en forskjell.

Er det noe du angrer på?

- Ja, definitivt. Det er flere ting jeg gjerne skulle ha ugjort.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Hvem som helst. Når man kommer nærmere innpå folk oppdager man at alle er interessante på sitt vis.

pernille.vestengen@dagsavisen.no