Kultur

Blaafarveværket: Ansikt til ansikt med Norges største kunstskatter

Aldri før har rommene på Blaafarveværket vært spekket med så stor gullalderkunst.

Hvis du har lyst til å se Edvard Munchs portrett av Hans Jæger, Theodor Kittelsens Askeladden som ser Soria Moria, Adolph Tidemands Haugianerne, Erik Werenskiolds En bondebegravelse og Halfdan Egedius Sommernatt i Telemark – er Blaafarveværket i Modum stedet.

Side om side vises disse store 1800-talls verkene, i en sammenheng vi aldri før har sett, og heller aldri vil se i fremtiden.

Blaafarveværket 2021

– Solid posisjon i norsk kunsthistorie

– Vi ville vise kunst vi aldri tidligere har lånt, og heller aldri kommer til å vise senere, fordi de er med i Nasjonalmuseets permanente utstilling, forteller kurator ved Blaafarveværket Sandra Lorentzen. Sammen med kunstfaglig medarbeider Sverre Følstad har hun laget utstillingen «Sommereventyr» som åpner 8. mai.

Men madame Modum, Tone Sinding Steinsvik, har selvsagt også hatt en finger med i spillet.

– Tone fyller 80 dette året, så det er en perfekt hyllest til henne og for hennes arbeid med å fremme kunst fra gullalderen, påpeker Sandra Lorentzen.

– Vi har trukket fram noen kunstnere vi kanskje ikke kjenner så godt, men det blir selvsagt også gjensyn med de største og mest betydningsfulle, disse verkene har en solid posisjon i norsk kunsthistorie, de er våre største kunstskatter.

Vi har ellers sett den samme kunsten i salene på Nasjonalgalleriet (Nasjonalmuseet), med flere meter luft opp til taket og atskillig flere kvadratmeter som boltreplass. Her på Blaafarveværket vises de i små intime rom.

Men Sandra Lorentzen og Sverre Følstad har likevel gitt plass for verkene, så de fremstår like sterke og viktige, og med en helt annen opplevelse. Bildene kommer mye nærmere, vi får en nærhet til disse storslagne maleriene som vi aldri før har fått.

Blaafarveværket 2021

Nærhet og detaljer

– Se her på alle fargene som er brukt, man ser det jo ikke på avstand, detaljene er helt utrolige når man kan stå å se så tett på, redegjør Sandra Lorentzen.

– Hei sann, der sitter de jammen og leser Dagbladet, sier Sverre Følstad, som plutselig oppdager denne detaljen mens Dagsavisen er på besøk.

Det er på maleriet til Krøyer, den danske Peder Severin, at vi ser denne uoppdagede detaljen, på verket Frokost i Sora fra 1880, en slags lillebror av det mer kjente Hip-hipp hurra. Om nyhetene er ferske i Dagbladet skal vel godt gjøres, der de sitter under Italias sol, men de var ferske nok den gangen.

Flere andre detaljer avsløres, som i J.C. Dahls Vinter ved Sognefjorden fra 1827, tre bitte små kråker er malt inn ved siden av bautasteinen som reiser seg mot fjellene langt borte.

Det er ikke hver dag man opplever å stå ansikt til ansikt med Hans Jæger.

—  Sverre Følstad
Blaafarveværket 2021

Og de malte hverandre, både Eilif Pettersens maleri av vennen Kalle Løchen kan vi se på utstillingen, og Edvard Munchs portrett av Jørgen Sørensen og ikke minst det legendariske maleriet av Hans Jæger fra 1889, en av de sentrale aktørene fra Kristiania-Bohemen fra 1880-årene.

– Det er ikke hver dag man opplever å stå ansikt til ansikt med Hans Jæger, påpeker Sverre Følstad.

For det er akkurat det han gjør. I rommene på Blaafarveværket kommer alle maleriene nærmere betrakteren.

– I Nasjonalgalleriet, henger verkene mye høyere på veggen, og skaper en større avstand, men her er Jæger sammen med oss.

– Vi vurderte faktisk å kalle utstillingen «Tett på», nettopp fordi vi kommer så nær, forteller Sandra Lorentzen.

Ser vi på Erik Werenskiolds En bondebegravelse, opplever man også denne nærheten, seeren er nesten med på begravelsen. Maleriet har på sett og vis også kommet hjem, hjem til landsbygda hvor nettopp denne scenen utspilte seg ved gravferdene rundt i Modum, selv om Werenskiold motiv riktignok er hentet fra Gvarv i Telemark. Men det var sånn det var, akkurat sånn. Nøkternt og realistisk, på bygda for lenge, lenge siden.

Blaafarveværket 2021

Valgets kval og naturlige temaer

De to kuratorene forteller om prosessen for å få på plass utstillingen, om bilder ut og inn, det eller det. Og om vekslingen mellom helhet og enkeltverk.

– Vi håper for så vidt at noen savner noe, så man ikke bare går rundt og husker det vi har valgt, smiler Sverre Følstad.

Blaafarveværket har fått velge fra øverste hylle til sommerens utstilling, men en del hensyn har de likevel måtte ta.

– Maleriene måtte blant annet være i teknisk god stand og kunne tåle å bli flyttet på, redegjør Sandra Lorentzen som også forteller at de har fått god hjelp av to kuratorer ved Nasjonalmuseet.

– Museet inneholder over 6500 verk, men vi landet naturlig nok på 1800-talls kunst, fordi denne kunsten ligger Blaafarveværkets hjerte nærmest. Det er dessuten ikke så mange andre museer som har det fokuset, fastslår Sandra Lorentzen.

Blaafarveværket sto igjen med 200 malerier som skulle bli til omtrent 60.

Utstillingen fyller de faste rommene på Blaafarveværket; tre i første etasje og tre i andre etasje. Den er delt opp i temaene Små perler, Livet og kunsten, Bohemene, Naturpoesi, Øde natur og Kystkultur.

Blaafarveværket 2021

I andre etasje, i rommet Naturpoesi, finner vi blant annet Halvdan Egedius.

– Her har vi forsøkt å trekke fram kunsten som beveger seg tilbake til romantikken. Fra det harde livet ser vi nå lange sommernetter og øyeblikket som maleren fanget, forteller Sandra Lorentzen.

Her henger «Lørdagskveld, Telemark», malt i 1893 av Halvdan Egedius og som dessuten pryder omslaget til årets katalog. Og Sandra Lorentzen forklarer at de ønsket et kjent motiv, og å skape gjensynsglede. Egedius var bare 16 år da han malte det.

– Dessuten suges seeren litt inn i dette motivet.

Maleriet viser to unge menn som nærmest slentrer gjennom engen. Dette maleriet ble vist på Høstutstillingen i 1894, og ved siden av Harald Sohlberg var Egedius blant de unge som det var knyttet størst forhåpning til. Men Egedius døde i 1899, bare 21 år gammel.

To andre kunstnere som også døde altfor tidlig var de to aller første kvinnene som ble kjøpt inn til Nasjonalmuseet på 1820-tallet, tyske Johanna Freystein (1760–1807) og svenske Evelina Standing 1797-1829). Begge forut for sin tid og begge døde unge, som påfallende mange av de andre kunstnerne representert på årets utstilling gjorde. Sandra Lorentzen og Sverre Følstad har dvelt litt rundt dette og har gjort en oppsummering av dette sørgelige sammentreffet.

Blaafarveværket 2021

Nå krones samarbeidet

I rommet som handler om kystkultur, finner vi maleriet En begravelse om bord av Carl Sundt-Hansen, fra 1890. Det viser mannskapet som sørger over kapteinen som ligger tildekket av det svensk-norske unionsflagget. Dette ble Sundt-Hansens hovedverk, og hele motivet er iscenesatt av kunstneren selv. Han fikk bygget skipsdekk og hyret inn modeller.

– Utstillingen Sommereventyr ble laget i rekordfart, etter at det ble kjent at nye Nasjonalmuseet blir forsinket, så fikk både Tone og jeg ideen egentlig, forteller Sanda Lorentzen og fortsetter;

– Nå er tida inne for oss til å få låne verk fra denne fantastiske samlingen, tenkte vi. Vi kastet oss rundt, og nå er utstillingen klar til å vises for publikum – vi gleder oss.

Tone Sinding Steinsvik sier i forordene til årets katalog: «Jeg er beæret og takknemlig for den tilliten Nasjonalmuseet har vist oss i alle år siden 1978. Nå krones samarbeidet med at salene våre fylles med Nasjonalmuseets skatter fra 1800-tallets gullalder».

Mer fra Dagsavisen