Nyheter

– Utstillingen viser en kraftprestasjon av norske kvinnelige kunstnere

Sesongen 2019 på Blaafarveværket preges av frodige vestlandslandskap og nordnorsk kulturhistorie formidlet av norske kvinner. Aslaug Magdalena Juliussen, Lul Krag og Tone Indrebø skildrer steder og landskaper med sterk egenart.

Bilde 1 av 10

– Man skal liksom kjenne at det er litt ekkelt når man går inn i dette rommet, sier kunstner Aslaug Magadalena Juliussen.

Og det er akkurat slik det føles, likevel er det vakkert, på en forunderlig måte. Juliussens utstilling «Skjæringspunkter» vises denne sommeren i Tømmerlåven på Nyfossum, og er en av Blaafarveværkets utstillinger denne sesongen.

I det hvitmalte rommet henger verkene av dyreskinn påsydd hestehår, i kveitekroker ned fra taket, så man fornemmer slakt.

LES OGSÅ: EU-prestisjepris til Sinding Steinsvik

Slaktekunst

– Slakteplassen var min lekeplass i oppveksten i Karasjok, forteller kunstneren og viser fotografier, eller skisser som hun sier, av dyreinnvoller. Med kjærlig beskrivelse forteller hun om reindrifta, og om bestemoren, som med nennsom hånd vasket og skylte de forskjellige innvollene. Det handler om tilhørigheten, tradisjonene, og om kulturhistorien, forklarer kunstneren videre.

Aslaug M. Juliussen utforsker tradisjonelle teknikker og materialer i sine egne omgivelser, med bakgrunn i både bylivet i Tromsø og 20 år i reindriften i Karasjok. Hun bruker i stor grad organiske materialer i sin kunst, som blant annet skinn, horn, hår, tenner og bein fra reinsdyr.

Gjennom skjæring, partering, sying, liming, veving og brodering finner hun nye måter å forstå materialet hun arbeider med. Bruken av restavfall fra slakt kan i utgangspunktet virke frastøtende, og verkene til Juliussen kan tolkes både som en hyllest til dyret, men også som en kritikk av dagens forbrukersamfunn. De understreker avstanden vi mennesker har til dyrene vi konsumerer.

Åpning Blaafarveværket 2018: Ernas blå time

Stedsfølelse x 2

Utstillingen i hovedhuset viser to kvinnelige kunstnere, Lul Krag (1878–1956) og Tone Indrebø (f. 1954) som skildrer landskap–ved første øyekast på svært forskjellige måter. Krags enorme verker i svart-hvitt, mot Indrebøs fargesterke, i små formater. Men jo nærmere man kommer verkene oppdager man at de har mange likhetstrekk.

– Utstillingen viser en kraftpresentasjon av to norske kvinnelige kunstnere. De valgte et tilbaketrukket liv og viet sitt egenartede kunstuttrykk til å skildre landskap, forteller kunstfaglig medarbeider Sverre Følstad.

– Papirarbeider ble Lul Krags store kunstnerskap, og verkene har ligget oppbevart på ruller i lang tid, forteller kurator Sandra Lorentzen og fortsetter;

– Det har vært krevende å montere disse enorme arbeidene, og de måtte ligge i press en god stund, papiret ville nok aller helst krølle seg tilbake igjen, slik det har ligget på ruller i over 70 år.

Glemt men gjemt

Lul Krag var født i Kongsberg og datter av Ole Herman Johannes Krag, som utviklet Krag-Jørgensen geværet, og Elise Theodora Collett fra Buskerud Hovedgård i Modum. Men det er ikke først og fremst den lokale forankringen som gjorde at valget falt på denne kunstneren til årets utstilling.

– Men det er naturligvis et stort pluss, sier Følstad.

– Vi hadde lyst til å lage en utstilling med Lul Krag etter at et av hennes verk var med på utstillingen vi hadde for to år siden, «Drømmen om en hage», forteller Lorentzen.

– Lul Krag er ukjent for mange, men hun ble lagt merke til i sin samtid og det ble skrevet store avisartikler om henne den gangen. Ikke minst Jappe Nilssen, som fra 1909 var tilknyttet Dagbladet og som var en nestor innenfor norsk kunstnerliv, trykket Krag til sitt bryst. Og det er litt pussig at hun etter sitt liv nesten helt har gått i glemmeboken. Hva var årsaken til det?, undrer Følstad.

Lul Krag hadde i mange år tilhold i Rosendal i Hardanger, noe som kommer godt til syne i mange av hennes monumentale skildringer med kull og tusj.

– Selv om motivene var hentet fra vestlandet, ser man tydelig hennes inspirasjon fra asiatisk og europeisk kunst, sier Følstad.

Det indre landskap

Lorentzen og Følstad fant etter hvert fram til samtidskunstner Tone Indrebø som kunne stå sammen med Krags arbeider på årets utstilling. Stillhet og ro er fellesnevneren for Lul Krag og Tone Indrebøs naturskildringer. Deres kunst deler kjærligheten til menneskets nære relasjon til naturen.

Indrebø arbeider med den intime østlandsnaturen, blant annet hennes egen utsikt fra stuevinduet mot Bærumsmarka.

– Tone Indrebø blir ofte kalt «malernes maler». Hun viser oss prosessen, og hun bruker tid. Lag på lag bygger hun opp bildeflaten, bearbeider sanseinntrykkene underveis mens hun jobber med et bilde, til nærmest skulpturelle formasjoner, redegjør Lorentzen, og fortsetter:

– Hennes fargebruk er uvanlig og overraskende, mange ganger ubehagelige å se på – de utfordrer oss. Hun beveger seg langt utenfor de trygge fargene. Hennes malerier baserer seg mest på det indre landskap, hvor intuisjon, fornemmelse og erindring flettes sammen og danner stemningene. Det er viktigere for kunstneren å skape følelsen av naturen fremfor hvordan hun ser den.