Forslag til ny forvaltningslov: – Oppskrift på et rettssikkerhetsmessig klasseskille

De siste årene har Nav oftere avslått å dekke saksomkostninger, selv om de taper i klagesaker. Snart kan dette bli regelen - ikke unntaket.

 – Etter 16 år som trygderettsadvokat er det synd å måtte trekke konklusjonen at det blåser en iskald vind over velferdsstaten - på stadig flere saksområder, sier advokat Anders H. Rosenberg ved advokatfirmaet Andersen i Oslo.

Som Dagsavisen Fremtiden skrev mandag, har flere trygderettsadvokater gått hardt ut mot Navs nye praksis, med å stadig oftere avslå betaling av saksomkostninger - selv om man vinner fram mot dem i klagesaker. Begrunnelsen er det såkalte kontrollunntaket til § 36 i forvaltningsloven.

Paragrafens hovedregel er at den som vinner i en klagesak mot et offentlig organ, får dekket sine saksutgifter. Unntaket skal kunne brukes i saker med forhold som er «utenfor forvaltningens kontroll».

I Navs eget rundskriv gjelder dette spesielt når det har skjedd endringer i faktiske forhold eller i lovverket, etter at avslaget ble fattet.

Rosenberg kunne imidlertid fortelle at Nav – i de de siste par årene – stadig oftere har hevdet at nær sagt enhver ny opplysning som kommer frem under saksgangen er «utenfor deres kontroll», selv om det for eksempel dreier seg om en ny legerklæring – som bare bekrefter fastlegens anbefaling i første instans.

Advokat Anders H Rosenberg mener er svært kritisk til forslaget om å gå bort fra forvaltningslovens § 36 - om at folk som vinner fram i klagesaker mot offentlige organer skal få dekket saksomkostninger. Foto: Privat

Les også: – Ny Nav-praksis skremmer folk fra å kreve sin rett

Bidrar til et større rettsikkerhetsmessig klasseskille

Hvis forslaget til ny forvaltningslov, som ble sendt på høring i fjor sommer, blir vedtatt slik det foreligger i dag, vil uansett ikke dette unntaket volde mer hodebry.

Flertallet i forvaltningslovutvalget vil nemlig fjerne hele retten til å få dekket saksomkostningene, selv om du vinner fram og den offentlige instansen må omgjøre vedtaket sitt.

Utvalget mener offentlige instansers utrednings- og veiledningsplikt bør være tilstrekkelig til å ivareta folks interesser, og at bistand til dem med spesielt behov for det er en oppgave for rettshjelpsordningen.

 – Urimeligheten ved å begrense rettighetene for syke og uføre, som faktisk vinner fram mot Nav, har neppe vært et viktig tema for for dette utvalget. Et mildt sagt usympatisk utgangspunkt, som i hvert fall ikke tyder på bekymring for den lille manns velferdsrettigheter, sier advokat Anders H. Rosenberg i advokatfirmaet Andersen i Oslo. 

Ifølge ham er dette rett og slett oppskrift på et større rettsikkerhetsmessig klasseskille.

 – De har muligens hatt rike hytteeiere, som krangler med det offentlige om å få bygge i strandsonen, i tankene, spekulerer Rosenberg.

Les også: Lovforslag vil gi fri rettshjelp til over dobbelt så mange – men også høyere egenandeler

Urimelig lovendring

Lene Hamre Høyendahl ved Tønsbergadvokatene, som stilte seg høyst tvilende til at forslaget til ny rettshjelpslov faktisk vil føre til at særlig mange flere omfattes av ordningen, er heller ikke begeistret for den foreslåtte endringen i forvaltningsloven.

 –  Vi vet jo hvor mange håpløse og åpenbart gale vedtak NAV kan treffe - og i mange saker, med svært stor betydning for den enkelte, er man helt avhengig av advokathjelp for å vinne fram. Dersom man fjerner muligheten til å få dekket kostnadene sine ved en eventuell seier, så frykter jeg at mange færre vil oppsøke advokat. Det vil gå ut over rettsikkerheten til en stor og allerede utsatt gruppe mennesker. 

Lene Hamre Høyendahl - ved Tønsbergadvokatene, mener Navs veiledningsplikt ikke kan avhjelpe behovet for juridisk bistand. Foto: Privat

Advokaten finner det helt urimelig at ikke staten skal behøve å betale for en persons advokatutgifter, når det er staten som har tvunget personen til å klage – som for eksempel når Nav avslår livsopphold til beviselig uføre mennesker.

Høyendahls erfaring tilsier at forvaltningens veiledningsplikt på ingen måte kan veie opp for jurisk hjelp, når man vil klage på et vedtak.

 – Det er selvsagt varierende hvor flinke de ulike offentlige instansene er, men innenfor NAV-sektoren - som jeg jobber mye med - opplever vi i hvert fall at de er svært lite behjelpelige. Du får ikke god veiledning i klagesaker, du henvises  bare til et klageskjema, som du ikke får hjelp til å fylle ut. Samtidig tviholder Nav på konklusjonene sine, slik at det er svært vanskelig å nå gjennom på egenhånd, konstaterer advokat Høyendahl.

Det hører med til saken at blant alle de innkomne høringssvarene til utredningen om ny forvaltningslov, er det mange som mener forslaget om å droppe plikten til å betale saksutgifter bør forkastes, deriblant både LO, NHO og Nav selv.

Les også:  – Ikke belegg for Navs krav til ME-syke