– Ikke belegg for Navs krav til ME-syke

Advokater sier til Dagsavisen Fremtiden at Nav ikke har grunnlag for å kreve at ME-syke gjennomgår behandling som kognitiv terapi, gradert trening eller rehabiliteringsopphold, før de kan vurderes for uføretrygd.

– Jeg mener det interne Nav-skrivet fra Nav Tønsberg strider mot trygderettens avgjørelser i slike saker, som tilsier at det er behandlende lege som skal avgjøre hva som er hensiktsmessig behandling for pasienten - og ikke Nav, sier advokat Arild Almklov i Thomassen Skagen advokatfellesskap i Tønsberg.

Selv har han hatt en klient som Nav mente måtte på rehabiliteringsopphold, men som Sunnaas sykehus ikke ville ta imot - da de mente det bare ville gjøre vondt verre. Likevel avslo Nav uføresøknaden, siden rehabiliteringsoppholdet ikke var gjennomført.

Foto: Privat Advokat Arild Almklov mener flere trygderettsavgjørelser tilsier at det ikke er opp til Nav-ansatte å vurdere hva som er hensiktsmessig behandling for pasienter som søker om uføretrygd. Foto: Privat

– Dette vedtaket ble heldigvis omgjort før det ble en ankesak, men det burde jo ha vært åpenbart for Nav at denne behandlingen ikke var hensiktsmessig - når sykehuset sier at pasienten er for syk til å ha nytte av det.

Almklov forteller at innstrammingene av ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP) 1. januar 2018 har medført at flere slike saker kommer opp for trygderetten. Siden makstiden for AAP ble satt ned fra fire til tre år og maksimal unntaksforlengelse er to år, må ME-syke - og andre med sykdommer det tar lang tid å diagnostisere - søke om uføretrygd tidligere. Mange med ME presses til å gjennomføre omdiskuterte behandlinger, før de får vurdert uføresøknadene sine. Dette bekreftes av flere ME-syke avisen har vært i kontakt med og av ME-foreningen. Hvis de ikke gjennomfører alt Nav pålegger dem, får de avslag på søknaden. Med mindre de fortsatt er til utredning betyr dette at de står uten inntekt i et år før de kan søke om AAP igjen.

Les også: – AAP-endringene rammer ME-syke hardt

Forverret symptomene

ME-syke Elisabeth Lykke Herbro fra Sætre frykter dette vil skje, hvis hun får et nytt avslag fra Nav. Hun er også redd Nav skal presse henne til flere behandlinger. Hun forteller at hun ble sengeliggende i seks uker etter forrige rehabiliteringsopphold, siden det ble for krevende for en som vanligvis bare kan være i aktivitet i maks to timer daglig.

Foto: Privat  Elisabeth Lykke Herbro har ikke klart å arbeide på 14 år, men har ennå ikke fått innvilget uføretrygd for sin ME-diagnose, som er dokumentert av flere leger og spesialister. Foto:  Privat

Onsdag i forrige uke fortalte Herbro sin historie til nrk.no. I sitt skriftlige tilsvar påpekte ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav at det var feil å omtale Navs praksis som systematisk.

Dagsavisen Fremtiden hadde imidlertid fått tilsendt et bilde av det tidligere nevnte interne Nav-skrivet fra mars 2019, der det står at når det gjelder uføresøknader fra ME-syke, må bruker ha forsøkt: Tverrfaglig rehabiliteringsopphold, mestringsstrategier (kognitiv terapi, mestringskurs) og gradert treningsterapi.

I NRKs sak viste Bjørn Lien til Nasjonal veileder for CFS/ME. Det gjør også Nav i et skriftlig tilsvar til det interne skrivet. De understreker også at de forholder seg til Navs rundskriv til Folketrygdloven, som skal sikre korrekt og enhetlig lovtolkning.

Les også: Strenge krav til ME-syke

Åpenbare feiltolkninger

– Jeg har hatt en klient med ME som fikk avslått ny søknad om AAP, etter endt karenstid. Hun hadde gjort alt hun ble bedt om og hadde all mulig dokumentasjon, inkludert utredninger fra spesialist og ME-senteret på Rikshospitalet – som må kunne sies å være Norges ledende på dette feltet. Så møtes hun av en Nav-ansatt som overprøver hele den medisinske ekspertisen med beskjeden: «Ja, men du blir jo ikke noe bedre av å gå hjemme», forteller advokat Lene Hamre Høyendahl ved Tønsbergadvokatene. 

 Advokat Lene Hamre Høyendahl er kritisk til Navs behandling av ME-syke. Foto: Privat

Hun er ikke i tvil om at Navs praksis overfor ME-syke er systematisk – og uten belegg.

– Den nasjonale veilederen gir ikke Nav anledning til å stille slike strenge krav til ME-syke. Jeg tar faktisk ofte utgangspunkt i den når jeg skal klage på vedtak, da den gir føringer for hva som kan anses å være hensiktsmessig behandling for denne pasientgruppen. Når det ikke er holdepunkter for at kognitiv terapi eller rehabiliteringsopphold vil være hensiktsmessig, skal det heller ikke tvinges gjennom som tiltak. I mine øyne er et av Navs største problemer mangel på kompetanse blant saksbehandlerne, som vi ser gjør åpenbare feiltolkninger og feilvurderinger i en rekke saker - og en så saktegående saksbehandling at det kan gå tre år før en sak kommer opp for trygderetten. I mellomtiden tvinges syke mennesker gjennom behandlinger som i beste fall ikke virker, men som i verste fall gjør dem sykere.

Les også: – Slett svar fra Nav-lederen

Ingen anbefaling

Folketrygdlovens § 12-5 setter som vilkår at søkere til uføretrygd har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen, men advokat Almklov understreker at Navs eget rundskriv til denne paragrafen minner om viktigheten av å skille mellom videre behandling som kan bedre inntektsevnen - og behandling som bedrer livskvaliteten eller forhindrer en forverring av helsetilstanden uten at inntektsevnen bedres.

Her kommer den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet inn. Den sier blant annet: «Da det i dag ikke finnes noen helbredende behandling for CFS/ME vil behandling i hovedsak bestå av bistand til pasienten for å oppnå best mulig funksjonsnivå og livskvalitet.» Det står ikke noe sted at verken kognitiv terapi, gradert trening eller rehabiliteringsopphold vil kunne bedre inntektsevnen.

Dette bekreftes av seniorrådgiver Cesilie Aasen i Helsedirektoratet, som var med på å utforme veilederen for CFS/ME. Via e-post skriver hun at Helsedirektoratet kan ikke kommentere NAVs praksis, men viser til hva som fremkommer i veilederen: «Her nevnes ulike typer utredning og behandling som eksempler, men det settes ingen krav og gis ingen klare anbefalinger fra helsemyndighetens side. Dette fordi det per i dag ikke finnes klar evidens for at ulike behandlingsformer har entydig effekt på denne heterogene pasientgruppen.»

Svekker velferdsstaten

Advokat Høyendahl mener Nav også stiller spesielt strenge krav til ME-syke når det gjelder kravet til varighet. I Navs eget rundskriv til Folketrygdloven står det at varighetsvilkåret er det samme for varig sykdom og varig nedsatt inntektsevne, ved at varigheten må antas å være på mer enn sju år.

– Overfor ME-syke legger Nav likevel opp til at de ikke kan få innvilget uføretrygd før de allerede har vært syke i sju år, og de begynner først å telle fra tidspunktet diagnosen ble satt. Det rammer denne gruppen veldig hardt, siden det er en mangeårig prosess å diagnostisere ME. De overstiger ofte maksperioden for arbeidsavklaringspenger, og ved avslag på uføresøknaden står de uten inntekt i et år før de kan søke AAP på nytt. For å få sosialhjelp må de selge både hjem og bil. AAP-innstrammingen er det verste feilskjæret for velferdsstaten på veldig mange år. Å tro at systemet fanger deg opp hvis du blir syk er illusorisk. Kort sagt bør du ikke bli syk, og i hvert fall ikke av ME.

De sykes fiende

Elisabeth Lykke Herbro synes det er dypt sjokkerende at advokatene mener Nav ikke har noe grunnlag for sine strenge krav til ME-syke.

 – Det er ingen tvil om at både rehabiliteringsopphold, psykomotorisk fysioterapi og psykologbehandling har forverret situasjonen for meg og ført til tilbakefall i formen. Jeg er en utholdende person, men må innrømme at etter snart 14 år i systemet begynner jeg å kjenne på utålmodighet - og raseri. Jeg har brukt store summer på private leger, har føyd meg etter alt Nav har krevd. Når man som syk i årevis opplever at hjelpeinstansen motarbeider deg, tviler på at du snakker sant, ikke tror på legene dine, overkjører deg med behandlinger som gjør deg sykere, ja, det gjør noe med deg. En ME-spesialist sa til meg at Nav er et mangehodet troll som har blitt de sykes verste fiende. Det sier litt. Også har de kanskje ikke engang lov til å holde på sånn..

Behandles ikke strengere

Ytelsesdirektør i Nav Bjørn Lien benekter via e-post at Nav krever at ME-pasienter skal gjennomgå spesielle behandlingsformer. Han skriver at de forholder seg til ME som til andre sykdommer, at hver sak behandles individuelt og at Nav forholder seg til retningslinjer og anbefalinger utarbeidet av Helsedirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for CFS/ME.

 Konstituert ytelsesdirektør i Nav Bjørn Lien. Foto: Nav

Han mener kognitiv terapi er blant få behandlingsmuligheter som kan være aktuelle for denne gruppen, og viser igjen til den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet.

– I noen tilfeller vil kognitiv terapi kunne være et tiltak som kan være hensiktsmessig å prøve ut, for å se om dette kan bidra til å bedre inntektsevnen, skriver Lien, som legger ved følgende utdrag fra veilederen:  

«Kognitiv terapi som har vist seg å ha særlig god behandlingseffekt ved angst og depresjons tilstander, vil kunne være et nyttig supplement til medisinske og tverrfaglige behandlings- og mestrings tiltak også for noen av pasientene med CFS/ME. En nyere randomisert kontrollert studie tyder på at ungdom kan ha positiv effekt av kognitiv atferdsterapi med tanke på både skolenærvær, grad av utmattelse og fysisk funksjon»

Ytelsesdirektøren påpeker at for å slå fast varig nedsettelse av inntektsevne skal all hensiktsmessig behandling være forsøkt i uttømmende grad. Det er tilstrekkelig at det er en viss mulighet for at behandlingen vil kunne bedre inntektsevnen.

Lien er ikke enig i at Nav stiller spesielt strenge krav til ME-syke med hensyn til varighet.

– Varighetskravet på sju år gjelder uavhengig av diagnose. Det vil si at den nedsatte inntektsevnen må være på mer enn sju år regnet fra uføretidspunktet. Nevnte varighetskrav innebærer ikke at det må være gått sju år før uføretrygd kan innvilges, men at inntektsevnen og sykdommen er varig, noe som må vurderes konkret i den enkelte sak.