Lovforslag vil gi fri rettshjelp til over dobbelt så mange – men også høyere egenandeler

– Jeg kunne ikke tro det skulle være så ille, før jeg plutselig sto midt i det selv.

Margaret Nilsen (55) jobber i en omsorgsinstitusjon, men ble sykemeldt etter trusler fra en bruker hun jobbet med. Selv om hun var sykemeldt i tre måneder, fikk hun aldri utbetalt sykepenger.

Nilsen tenkte det måtte være en smal sak å få ryddet opp i misforståelsene, men etter halvannet års konflikt har hun fremdeles ikke fått utbetalt sykepengene.

Hun klaget på vedtaket til Navs klageinstans, men da hun ikke fikk medhold, anker hun nå til trygderetten.

Da hun kom tilbake på jobb etter sykemeldingen, gikk hun inn i en 35 prosent stilling. Hun fikk også avslag på dagpenger for det resterende, siden hun hadde hatt jobben i for kort tid.

Ettersom hun i dag har svært begrenset inntekt skulle man tro Nilsen kvalifiserte til fri rettshjelp, men siden ektemannen tjener over 369.000 kroner må hun betale for advokat selv. Anken til trygderetten skriver hun derfor uten advokat.

Hun vil ikke belaste familiens økonomi med utgifter til advokat.

– Jeg har ikke lyst til å måtte be mannen min om penger til alt. Jeg er en ressurssterk person, som alltid har jobbet. Det er så nedverdigende å bli behandlet som om jeg prøver å lure meg til noe jeg ikke har krav på. Jeg tenker mye på hvordan folk som lever alene kommer seg gjennom sånt. Man mister jo all økonomisk sikkerhet, og søker man om sosialhjelp må man først selge huset. Dette er så grovt urettferdig, forteller Nilsen.

Om hun ikke får medhold i trygderetten – lar hun det nok bli med det.

– Jeg kommer ikke til å bruke penger på å anke saken videre til lagmannsretten.

Les også: – Ny Nav-praksis skremmer folk fra å kreve sin rett

Margaret Nilsen sier hun ikke kommer til å ta saken sin videre uten advokathjelp. Foto: Pernille Vestengen

Les også: – Plutselig er det deg eller en av dine det gjelder

Øker egenandelene - betraktelig

Forrige torsdag skrev NRK om inntektsgrensen for å få innvilget fri rettshjelp, som har vært uforandret siden 2009. Bare ni prosent av befolkningen kvalifiseres til fri rettshjelp.

Generalsekretær i advokatforeningen Merete Smith fortalte imidlertid om forslaget til ny rettshjelpslov, som nå er ute på høring. En av endringene går ut på å utvide ordningen til å omfatte rundt 25 prosent av befolkningen.

Trygderettsadvokatene Dagsavisen Fremtiden har snakket med er ikke imponerte. En av dem som uttaler seg er Lene Hamre Høyendahl, ved Tønsbergadvokatene:

– Det er helt riktig at totalinntekten en person kan ha øker med det nye forslaget, men det gjør også egenandelene – og det betraktelig. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at det nye lovforslaget vil gi lettere tilgang til rettshjelp for folk flest.

Opptil 75 prosent i egenandel

Hun forklarer at ifølge det rettshjelpsutvalget legger opp til, vil en som tjener fra 400.000 til 500.000 kroner måtte betale egenandel på opptil 75 prosent.

Når utvalget også vil fjerne egenandelstakene, kan det resultere i svært høye kostnader.

–  Dette blir fort for dyrt, for eksempel for enslige forsørgere, som tjener 400.000 kroner i året. For en som tjener rundt 240.000 - og altså har fri rettshjelp i dag, innebærer endringene at egenandelen på en fritt rettsrådssak (rettshjelp utenfor domstolene, red.anm.) fort kan stige fra cirka 1.000 kroner til rundt 6.000.

Advokat Lene Hamre Høyendahl ser mye problematisk med forslaget til ny rettshjelpslov. Foto: Privat.

Høyendahl sier hun likevel reagerer mest på at utvalget vil begrense antall timer man kan få i retten. Dette skal bidra til at flere saker løses før de trekkes inn for en domstol.

–  Men ikke alt kan løses utenfor domstolene, og da vil personer som har råd til advokat få en betydelig fordel overfor dem som får rettshjelp. Det er for eksempel ikke rimelig at et foreldrepar, som kjemper med barnevernet om omsorgen for barna sine, kun skal få én dag i Fylkesnemnda. Dette vil gå på rettsikkerheten løs, advarer hun.

Les også: Strenge krav til ME-syke