«Donald Trump ville ikke høre på Anthony Fauci. Det vil ikke Jörgen Malmquist heller»

En rekke internasjonale fagfolk er bekymret for at langtidssyke etter covid-19 har ME-lignende symptomer. Men det skal vi visst ikke snakke om, mener Jörgen Malmquist.

Av: Jørgen Jelstad,  journalist, forfatter og foredragsholder.

Lege og forfatter Jörgen Malmquist mener jeg driver skremselspropaganda i et intervju med Dagsavisen. I intervjuet viser jeg til at en rekke internasjonale fagfolk har varslet om at en andel av covid-19-syke ser ut til å få langtidsvirkninger som kan minne om ME. 

Det er skrevet mange medieartikler om dette fenomenet i internasjonale medier og topptidsskrifter, som Science, Nature og The Atlantic. Det er altså ikke jeg som påstår dette, men en lang rekke internasjonale forskere, leger og medisinske eksperter. 

Blant dem er den mest sentrale smitteverneksperten ved det amerikanske folkehelseinstituttet, Anthony Fauci. Han sa til Medscape i juli at det er «bemerkelsesverdig å se hvor mange personer som har et postviralt syndrom som er slående likt ME/CFS».

Fauci er mannen som sto beklemt ved Donald Trumps side og sa han rett imot i starten av koronapandemien, men som ble så plagsom for Trump at han til slutt ble skjøvet ut i kulda.

Les også: Martine (32) fikk avslag på ung ufør-tillegget, selv om hun oppfyller kravene

Det som er slående med mange av historiene om de langtidssyke, de som har fått betegnelsen «covid long-haulers», er hvordan de beskriver anstrengelsesintoleranse som ett av kjernesymptomene.

En av dem er den renommerte professoren i infeksjonsmedisin Paul Garner. Han er fortsatt syk seks måneder etter han fikk covid-19 og har skrevet om opplevelsen i British Medical Journal. Han forteller hvordan den minste lille aktivitet gjorde at han ble sykere, og når han en gang forsøkte å trene endte han opp som sengeliggende i tre dager etterpå. 

I sin siste bloggpost om hvordan det går skriver Garner: «Jeg trodde dette ville være et kort sykdomsforløp. Etter seks uker med vedvarende sykdom skrev jeg mitt første innlegg om det, og nå skriver jeg igjen etter seks måneder med en lidelse som minner om ME/CFS.» (CFS betyr «chronic fatigue syndrome», altså kronisk utmattelsessyndrom).

Les også: Nav-ansatt: – Jeg ønsker at ME-syke skal få raskere og bedre informasjon

Nettopp anstrengelsesintoleransen, som mange av de langtidssyke etter covid-19 beskriver, er selve kjernesymptomet for ME-syke.

Hvis de presser grensene for aktivitet, opplever de et krasj i etterkant, hvor de får noe som minner om kraftige influensalignende symptomer i flere dager etterpå.

Malmquist hevder at dette handler om symptomet «tretthet», noe som ikke er riktig. De som forblir syke melder om en rekke invalidiserende symptomer, hvor utmattelse bare er ett av dem. Akkurat som ME langt ifra er det samme som det trivialiserende begrepet «langvarig tretthet», så er det heller ikke dette som kjennetegner de langtidssyke etter covid-19.

Selvsagt kan man ikke allerede nå slå fast at ME kan være en følgeeffekt av covid-19 hos enkelte. Men vi må ta på alvor alle de rapportene som kommer om at dette potensielt kan være et problem.

Les også: Om ME-syke: – De får ikke de rettighetene de har krav på

Det ville heller ikke være særlig overraskende all den tid det er godt kjent at nettopp en infeksjon er den utløsende faktoren for mange ME-syke. For eksempel har studier vist at noen måneder etter kyssesyke og andre infeksjoner vil en liten andel av de rammede oppfylle diagnosekriteriene for ME. Man så også lignende sykdomsbilde hos en betydelig andel av dem som ble rammet av SARS-epidemien for nesten 20 år siden.

Derfor er det viktig at det kommer i gang forskning på eventuelle følgeeffekter av covid-19, noe som heldigvis til en viss grad er i gang.

Malmquist mener tydeligvis at dette må vi ikke snakke om, for det kan skremme noen og føre til en «sosial epidemi» av sykdom.

Les også: «Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»

For å bruke Malmquists egne ord så finnes det i alle fall ikke noe vitenskapelig grunnlag for å anta at langtidssyke etter covid-19 er noen sosial epidemi.

Det er ren synsing som bidrar til å bagatellisere problemet.

Vi må tvert imot diskutere problemer og få dem fram i lyset for å løse dem.

Dessverre er den medisinske historien full av eksempler på hvordan leger og forskere har valgt å bagatellisere og bortforklare sykdommer vi enda ikke forstår som motesykdommer, sosial smitte, stress, hysteri eller innbilt sykdom. Det har blitt gjort nærmest uten noen form for vitenskapelig grunnlag. 

Les også: Jane (43) i paradoksal kamp mot Nav: – Jeg har gjort alt de har bedt meg om

Vi vet ikke ennå om covid-19 kan være en av flere infeksjonssykdommer som ser ut til å kunne utløse ME. Men både tidligere forskning på andre infeksjoner, og de mange historiene om langtidssyke som nå dukker opp, tyder på at det kan være mulig.

Dermed kan covid-19 være en unik mulighet til å finne ut hvorfor noen blir alvorlig langtidssyke etter enkelte infeksjoner.

Kanskje kan den tragiske pandemien i det minste føre til at en lenge ignorert pasientgruppe endelig får den forskningen de fortjener.