Om ME-syke: – De får ikke de rettighetene de har krav på

En særlig utfordring for ME-pasienter som søker uføretrygd, er ifølge Christoffersen det såkalte varighetskravet på syv år. Lise Christoffersen har hatt flere møter med ME-foreningen, som har fortalt at Nav i mange år har praktisert dette kravet i form av at ME-pasienter må ha vært syke i minst syv år etter diagnostisering, før de kan få innvilget uføretrygd.

Som svar på et skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen, skrev tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) at det ikke finnes et slikt krav. Kravet som stilles, var ifølge Hauglie at det forventes at pasienten vil ha være ME-syk i minst syv år.

– Statsråden benekter altså at det finnes en slik praksis i Nav som ME-foreningen beskriver, og sier at varighetskravet ikke bare vurderes tilbakeskuende, men også med utgangspunkt i hva en kan forvente av varighet framover, mens Nav gjemmer seg bak dette med at de gjør en individuell vurdering, konstaterer Christoffersen.

Les også: – Hva i all verden er det Nav driver med?

Går i «limbo»

Dette varighetskravet har gått spesielt hardt utover ME-pasienter etter AAP-innstrammingen i 2018.

– Det er så mange eksempler på at Nav krever syv års varighet for å innvilge uføretrygd. Folk kunne før innstrammingene i AAP risikere å havne i limbo i tre år før de kom opp til vurdering for uføretrygd – og etter innstrammingene er det blitt fire år.

Christoffersen trekker også frem den lange veien til diagnostisering som en særskilt utfordring for ME-pasienter som søker uføretrygd.

– ME er nå anerkjent som diagnose, men for at den skal settes må man utredes grundig, og symptomene må stemme overens med et visst antall kriterier. Så er det også den medisinske diskusjonen om hvorvidt sykdommen er fysisk eller psykisk, om man kan ha nytte av kognitiv terapi og mestring.

Les også: – AAP-endringene rammer ME-syke hardt

– Ikke rart det blir feil

Christoffersen mener noe av problemet, i tillegg til varighetskrav og diagnostisering, ligger i at Nav har et system hvor de henter inn rådgivende leger når søknader om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skal vurderes.

– Slike søkere har gjerne fått en diagnose etter utredninger av både fastlege og spesialisthelsetjenesten. Når systemet vårt er slik at vi bruker rådgivende leger som aldri møter pasienten i forbindelse med vurderinger av søknader, så er det ikke rart det blir feil. Det systemet må vi få gjort noe med, sier Christoffersen.

Les også: Slik svarer Nav-lederen i Drammen på kritikken

– En svikt i strid med formålet

Når diagnosen faktisk er satt, mener Christoffersen at Nav må være der for å hjelpe pasientene, heller enn å stille spørsmål til diagnosen.

– Når man først har fått diagnosen, er det ikke alle som blir friske igjen. Disse menneskene blir fortvilte, for det er ingen som velger å ha et sånt liv. Alle ville valgt å bli friske, men når de ikke blir det, så må folketrygden være der for dem – særlig for dem som havner i en slik situasjon før de er 26 år og som oppfyller kravene til ung ufør-tillegget. Når Nav ikke hjelper dem, er det en svikt i strid med formålet med hele trygden.

– Man kan havne i en skikkelig knipe

Dagsavisen Fremtiden har tidligere skrevet om ME-syke Martine Friis Toivonen (32), som fikk innvilget uføretrygd i år etter en fire år lang kamp med Nav, men avslag på ung ufør-tillegget da hun var «for frisk». Toivonen hadde nemlig imøtekommet kravene fra Nav ved å gjennomføre et mestringskurs. Det at hun var i stand til å gjennomføre dette kurset, ble brukt som grunnlag for avslaget på søknaden hennes. Etter kurset måtte Toivonen flytte hjem til foreldrene sine, fordi hun ikke hadde energi til å ta seg av barna.

– Her gjennomfører altså Toivonen et mestringskurs for å møte kravene fra Nav. Hun visste at hun ville bli dårligere fordi hun hadde for lite energi til det, men gjorde det likevel – man mister jo rettigheter hvis man sier nei. Og så bruker Nav det mot henne når hun søker om ung ufør-tillegget. Det viser at når det ikke er noen klare svar på hva sykdom egentlig skyldes- eller hvordan den kan behandles, så kan man havne i en skikkelig knipe, sier Christoffersen.

Les også: – Krisen er langt fra over (+)

Faller mellom alle stoler

Ung ufør-tillegget kan innvilges for dem som blir så syke at de ikke er arbeidsføre før fylte 26 år, som en kompensasjon for få år i arbeidslivet. Kriteriene er blant annet at du kan dokumentere varig og alvorlig sykdom, at det inntraff før du fylte 26, og at dette førte til at du mistet minst 50 prosent av arbeidsevnen.

Martine Toivonen fikk ME-diagnosen i 2014, da hun var 26 år gammel. Hun hadde vært syk siden barneskolen, og ikke vært i stand til å jobbe. Likevel fikk hun altså avslag på kompensasjonstillegget fra Nav.

– Personer som Martine faller mellom alle stoler, og får ikke de rettighetene de har krav på, sier Christoffersen om saken.

Les også: Strenge krav til ME-syke

Mener Nav diskriminerer ME-syke

Victor Håland (29), tidligere juss-student og nå ME-syk, uttalte til Dagsavisen Fremtiden sist uke at Nav diskriminerer ME-pasienter, da det er tilsynelatende strengere krav til hvor syk man må være for å få innvilget ung ufør-tillegget sammenlignet med andre diagnoser. Håland fikk selv avslag på kompensasjonsordningen, også fordi han var «for frisk».

Da Dagsavisen Fremtiden kontaktet Nav i forbindelse med Martine Friis Toivonens sak, svarte fungerende ytelsesdirektør, Bjørn Lien, at Nav ikke stiller strengere krav til ME-syke sammenlignet med andre diagnoser.

– Det er ikke hvilken medisinsk diagnose vedkommende har som legges til grunn, det er alvorlighetsgraden av sykdommen og hva den forårsaker som er avgjørende. Påvirkning på funksjoner i det daglige kan også føre til at sykdommen må vurderes som alvorlig, uttalte Lien.

Les også: Ildsjeler bevarer kulturminner (+)

Trekker motstridende konklusjoner

Lise Christoffersen er kjent med et lignende eksempel, hvor en person hadde søkt om forlengelse av arbeidsavklaringspenger. Personen var ferdig utprøvd og ble oppfordret av Nav til å søke uføretrygd. Det eneste som gjenstod, var eventuelt å gjennomføre et rehabiliteringsopphold, men Nav mente at dette ikke ville ha noen hensikt, da det ikke ville ha ført til økt arbeidsevne for den aktuelle personen.

– Så da søker denne personen om uføretrygd, men får avslag fra Nav fordi rehabiliteringsoppholdet ikke er gjennomført, til tross for at det allerede var fastslått at det ikke ville ført til økt arbeidsevne. Hvordan er det mulig? Det er tydelig at kommunikasjonen svikter mellom de forskjellige leddene i etaten når Nav trekker så forskjellige konklusjoner, sier Christoffersen og fastslår at det er motsetninger internt i systemet, som Stortinget er nødt til å se på.

– Det at én og samme etat kan trekke totalt motstridende konklusjoner henger ikke sammen, tilføyer hun.