Jane (43) i paradoksal kamp mot Nav: – Jeg har gjort alt de har bedt meg om

Jane Solheim får avslag på uføretrygd fordi hun mangler såkalt kognitiv terapi, men stedene som tilbyr denne type terapi vil ikke behandle henne. De mener hun ikke vil ha nytte av det. Nå tar Solheim saken til Trygderetten.

Jane Solheim (43) sitter ved stuebordet i Krokstadelva. Foran seg har hun en hel haug med papirer som ligger spredt utover. Tomme konvolutter med Nav-logoen på ligger samlet.

– Dette har vært en stor del av hverdagen min i over et år nå. Det er så tungt, sier Solheim.

Solheim ble ifølge en legeerklæring smittet av svineinfluensa i 2014, og har aldri kommet seg tilbake til normal form igjen. Hun fikk påvist CFS/ME, eller kronisk utmattelsessyndrom, i 2015. Etter å ha vært sykmeldt i ett år gikk hun også over på arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2015.

Les også: Om ME-syke: – De får ikke de rettighetene de har krav på

«Lader» store deler av dagen

I dag har Solheim funnet en balansegang i hverdagen som gjør at hun kan være oppegående og i veldig lett aktivitet. Hun står opp samtidig med samboeren og den yngste datteren på femten år, som skal på jobb og skole. Når de har dratt, har Solheim det hun kaller «egentid», før hun legger seg igjen i tolv-tiden. Så står hun opp igjen når samboeren og datteren kommer hjem fra jobb og skole.

– Da har jeg kanskje nok energi til å hjelpe datteren min med leksene, eller til å være med og lage middag. Og så legger jeg meg klokken syv eller klokken elleve – alt etter hvordan dagsformen er.

Solheim sammenligner ME-sykdommen med en telefon som synger på siste verset. Telefonens batteri kan være fulladet, men kun en liten telefonsamtale kan være nok til at den må plugges i laderen igjen.

– Det er ikke noe Duracell-batteri jeg går på, akkurat. Jeg burker mesteparten av dagene på å lade, og hvis jeg overanstrenger meg, for eksempel ved å gå en liten tur med hundene, kan det ende med at jeg blir helt sengeliggende i en uke.

Jane Solheim tilbringer store deler av dagene på sofaen eller i sengen for å hvile. Foto: Helle Svanevik

Får sosialstønad

Da Solheim hadde nådd makstiden med AAP etter fire år i 2019, måtte hun over på sosialstønad, som utgjør en betydelig mindre månedlig sum enn AAP. Da søkte hun Nav om uføretrygd – og fikk avslag.

Solheim forteller at hun ikke klarer seg på det hun får utbetalt i sosialstønad, og at hun er avhengig av økonomisk hjelp både fra samboeren  og fra foreldrene sine.

– Hvis det går hull i en bukse og jeg trenger en ny, må jeg spørre samboeren min om penger til det. Det er rett og slett nedverdigende for meg, sier Solheim, som jobbet fulltid som personlig assistent før hun ble syk.

– Jeg får utbetalt 8000 kroner i måneden, og 3000 av disse bidrar til å dekke huslån og forsikringer. Da sitter jeg igjen med 5000 kroner til meg selv, legger hun til.

Les også: Nav-ansatt: – Jeg ønsker at ME-syke skal få raskere og bedre informasjon

Avslaget

Blant papirene som ligger på Solheims bord, som Dagsavisen Fremtiden har fått innsyn i, er en samling avslag fra Nav. Her skriver Nav at Solheim ikke får innvilget uføretrygd, fordi hun «ikke har forsøkt behandling i tilstrekkelig grad», da uføretrygd ikke skal gis dersom tiltak kan tenkes å øke funksjons- og inntektsevnen.

Nav trekker frem at Solheim er henvist til behandling hos psykisk helseteam i tidligere Nedre Eiker kommune, og at fastlegen hennes vurderer at behandlingen anses å føre til bedring av arbeidsevnen.

Solheim var henvist til det psykiske helseteamet for å forsøke behandlingsmetoden kognitiv terapi – en slags psykoterapi som skal gi pasienten verktøy for å kunne bryte ned onde sirkler som opprettholder psykiske problemer som angst eller depresjon.

Les også: Martine (32) fikk avslag på ung ufør-tillegget, selv om hun oppfyller kravene

Ved siden av dokumentene fra Nav, har Solheim lagt frem en samling med avslag fra steder som tilbyr kognitiv terapi, blant annet fra psykisk helseteam i Nedre Eiker og DPS Drammen. Hele tre ganger før Navs avslag på uføretrygd, og én gang i etterkant, har Solheim fått avslag på kognitiv terapi hos steder hun har søkt for å oppfylle Navs krav. Alle behandlingsstedene begrunner avvisningene, etter en kartlegging av Solheims sykdomsbilde, at Solheim ikke har behov for psykisk helsehjelp.

Solheim har også lagt frem flere legeerklæringer og journalutskrifter, signert både fastlege og nevrolog. I et brev fra Solheims fastlege kommer det frem at Solheim faktisk har forsøkt behandlingen Nav krever gjennomført, da hun var på et fire ukers langt opphold på Skogli helse- og rehabsenter i 2015. I tillegg skriver fastlegen at kognitiv terapi, i Solheims tilfelle, ikke vil kunne bedre funksjons- og inntektsevnen hennes. Han forklarer også at enkelte CFS/ME-pasienter kan ha nytte av behandlingen, men at det i nyere anbefalinger kun gjelder CFS/ME-pasienter som har samtidig angstlidelse. Videre presiserer han at Solheim ikke føler seg verken engstelig eller deprimert.

– Jeg har vært innstilt på å prøve alt som kan gjøre meg friskere, men nå kommer jeg ingen vei. I stedet tar kampen mot Nav opp det meste av den lille energien jeg har, sier Solheim.

Les også: – Hva i all verden er det Nav driver med?

Jane Solheim forteller at kampen mot Nav tar mye av energien hennes, og hun er fortvilet over situasjonen hun står i. Foto: Helle Svanevik

Klaget på Navs vedtak

Solheim klaget på Navs avslag på uføretrygd, og viste til de avviste henvisningene. 15. juni 2019 fikk hun igjen svar fra Nav, som ikke fant grunnlag for å gjøre om vedtaket på bakgrunn av manglende kognitiv terapi. Klagen ble derfor sendt videre til Nav Klageinstans for behandling. Svaret fra klageinstansen kom 23. oktober 2019, og dokumentet viser at instansen så seg enige med Navs vurdering om å ikke omgjøre vedtaket.

– De mener fremdeles at jeg ikke er ferdig utredet. Det er som å møte en vegg – Nav skal jo være der for å ta vare på folk, men det de gjør her er rett og slett å bryte meg ned.  

Ifølge et dokument fra den rådgivende overlegen ved Nav Klageinstans som har vurdert Solheims sak, kan det ikke utelukkes at kognitiv terapi vil forbedre Solheims sykdomstilstand. Derfor anser Nav fortsatt Solheims sak som «ikke ferdig medisinsk utredet», og hun oppfyller dermed fremdeles ikke Navs kriterier for å få innvilget uføretrygd.

– Dette med at en rådgivende overlege i Nav som aldri har møtt meg skal bestemme at jeg ikke er ferdig utredet – det forstår jeg bare ikke, sier Solheim.

Den rådgivende overlegen skriver også at det er et problem at CFS/ME-pasienter ikke får psykisk behandling i institusjon. På bakgrunn av Solheims avviste henvisninger ved institusjon, kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, foreslåes det at hun kan benytte seg av behandlingstilbud i den private helsetjenesten.

– Hvis Nav hadde dekket dette for meg, hadde jeg satt opp ti timer med kognitiv terapi med én gang. Men det kan de ikke garantere at de vil gjøre, og siden det koster bortimot 1000 kroner per gang i det private, er ikke det et alternativ. Det er 1000 kroner jeg ikke har, sier Solheim.

Les også: «Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»

Til Trygderetten

Da Nav avslo klagen hennes, bestemte Solheim seg i sommer for å oversende saken sin til det uavhengige klageorganet Trygderetten, som behandler anker på vedtak i trygde- og pensjonsspørsmål. 

De skal treffe avgjørelsen om hvorvidt Solheim har rett til uføretrygd eller ikke.

– Jeg fikk nylig beskjed om at behandlingstiden er på opptil ett år. Det er så frustrerende og utmattende, for jeg har gjort alt Nav har bedt meg om – rehabilitering, arbeidsutprøvning, fysioterapi, og jeg har forsøkt å få kognitiv terapi flere ganger, sier Solheim og avslutter:

Bare å gjøre dette intervjuet kommer til å slå meg ut i minst én dag – men hvis saken min kan hjelpe noen andre, så er det verdt det.

Les også: Legen: Får du trent noe? Meg: Eh, her blir jeg nok nødt til å svare «det skjer ikke»

Nav vil ikke uttale seg om enkeltsaken

På spørsmål om hvorfor Nav mener Solheim ikke er ferdig medisinsk utredet når hun kan vise til flere avviste henvisninger til kognitiv terapi som forteller at hun ikke har behov for psykisk helsehjelp, svarer Per Morten Svenkerud, avdelingsdirektør ved Nav Arbeid og ytelser Innlandet, at Nav ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken.

– Denne saken er anket inn til Trygderetten. Nav ønsker derfor ikke å kommentere saken i media nå, skriver Svenkerud i en e-post.

På generelt grunnlag for CFS/ME-pasienter, kan Svenkerud derimot fortelle at Nav ikke innvilger søknader om uføretrygd dersom det er en viss mulighet for at en behandlingsform som ikke enda er forsøkt kan bedre søkerens inntektsevne.

Les også: Dyrker jordbær helt til frosten kommer (+)

– I denne saken kommer det frem i et brev fra søkerens fastlege at hun forsøkte kognitiv terapi under et rehabiliteringsopphold på fire uker. Hvor lenge må man gå til kognitiv terapi for at  behandlingformen anses som «forsøkt» av Nav?

– Det kan ikke settes en eksakt «grense» på hvor lenge en person må gå i kognitiv terapi, for at behandlingen skal anses som forsøkt. Sykdommen og den nedsatte funksjonsevnen den har medført skal være behandlet på den måten og i det omfang som anses hensiktsmessig. Det foretas en individuell vurdering av hva som anses hensiktsmessig. Hvordan behandlingen virker inn på personens samlede helsetilstand vil ha avgjørende betydning, svarer Svenskerud og legger til:

– Hovedregelen er at hensiktsmessig behandling skal være forsøkt i uttømmende grad. Folketrygdloven nevner ulike momenter som skal vurderes. Generelt vil vilkåret om å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak være strengere jo yngre personen er. Saker som dette kan være kompliserte og vanskelig å vurdere, og det finnes ingen klar fasit.