«Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»

Av Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, bosatt i Drammen

Det er som om medias oppmerksomhet gjør at Nav-sakene løses raskere, og syke og uføre får rettighetene sine på plass når en journalist tar kontakt med Nav.

Mange av sakene endrer nemlig utfall når den blir presentert for Nav av en journalist.

Det oppleves som om rettssikkerheten til syke og uføre er avhengig av at man orker å kontakte media og eksponere seg offentlig.

Les også: Om ME-syke: – De får ikke de rettighetene de har krav på

En rekke kjente presseoppslag underbygger opplevelsen av en trend. AAP-aksjonen publiserte historien til Frits Ove Åteigen-Solvang (37), som vi gikk videre med til NRK.

På søndag kunne vi lese hvordan Frits Ove har slitt i NAV systemet i 19 år etter en alvorlig bilulykke. Deler av kroppen hans ble knust og han fikk varige hodeskader. På tross av dette har Nav brukt 19 år på å avklare ham.

Da NRK tok kontakt med Nav ble det fortgang i klagesaken, og nye vedtak ble fattet dagen etter.

Et annet eksempel er Scott Hatfield, som mistet inntekten sin etter å ha nådd makstid på arbeidsavklaringspenger (AAP) i desember 2018. Familiefaren valgte å gå til lokalavisa da han ble stående uten inntekt.

I juni 2019 la Nav seg flate, og etterbetalte penger for hele perioden. Scott fikk så innvilget uføretrygd etter kort tid.

Les også: Martine (32) fikk avslag på ung ufør-tillegget, selv om hun oppfyller kravene

Gjennom foreningen «AAP-aksjonen» kjemper drammenser Elisabeth Thoresen for de som har mistet inntekten sin etter at regjeringen strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. Foto: Jens Marius Sæther / arkivet

Cecilie Herlofsen, som ble skutt på Utøya sto frem i TV2. Hun mistet også sin AAP og ble henvist til økonomisk sosialhjelp, som hun fikk som lån, da hun eide egen leilighet.

Her gjorde også Nav en helomvending, og åpnet opp for en uføresøknad. Cecilie fikk da AAP på plass under behandlingen av denne søknaden.

Torgeir Haukdal Jonsson (59) fortalte Dagsavisen sin historie med å miste AAP i februar 2019, da han nådde makstid. Han burde ha kommet inn under unntaksregelen om forlengelse, da han ventet på en operasjon. Nav sa nei, og ekteparet så seg nødt til å legge ut huset for salg.

I etterkant av at Dagsavisen skrev om saken, snudde Nav. Torgeir har selv skrevet til AAP-aksjonen at Nav har innrømmet feil, og at han har fått AAP på plass med etterbetaling fra mai 2019. Dessverre kom dette tre uker for sent til å redde huset.

Les også: – Hva i all verden er det Nav driver med?

Etter å ha vært i Nav-systemet siden 2005, mistet Elin Westbye (36) sin AAP ved nådd makstid i 2018. Hun har levd på økonomisk sosialhjelp i over et år da AAP-aksjonen rådet henne til å søke ny AAP, samtidig som hun fortalte sin historie til FriFagbeveglese. 

At Elin fikk gjennom sin AAP-søknad fordi hun sto frem er meget sannsynlig.

Så har vi Janecke Reed-Larsen, som hadde en sønn på Utøya 22. juli. Sønnen overlevde, men traumet mor opplevde har satt seg fast.

Janecke fikk AAP frem til 2016, da stoppet Nav ytelsen. Hun søkte på nytt i 2018 og fikk avslag.

Etter at Klassekampen skrev om saken hennes fikk hun medhold i klagen, og AAP kom på plass. I et intervju med AAP-aksjonen sier Janecke at hun er overbevist om at Nav snudde på grunn av medieoppmerksomheten rundt saken. «Utrolig at det er veien vi må gå».

Les også: Nav-ansatt: – Jeg ønsker at ME-syke skal få raskere og bedre informasjon

Det siste eksempelet i rekken er ME-syke Anniken Larsen Dihle (24). Nav mente Dihle var frisk nok til å jobbe fra mai 2020. Anniken klaget på vedtaket, og henviste til den midlertidige forskriften som sier at alle AAP-mottakere skal få en forlengelse på seks måneder. Nav avviste klagen og opprettholdt vedtaket.

Etter at Dagsavisen kom på banen snudde Nav. Nav Bærum avviser at de snudde brått fordi Dagsavisen var på saken.

I alle disse sakene snur Nav først i sine opprinnelige vedtak når media presenterer saken for alle og enhver til å se.

Rettssikkerheten til syke og uføre ligger da i medias fang.

Men hva med alle de tusener som ikke står frem med sine saker; hvilken rettssikkerhet gjelder for dem?