Fremtiden

En drøy uke før kurvene er i butikk mangler Myhrene fremdeles plukkere

Nye innreiseregler gjør at bonde Simen Andreas Myhrene får ta inn polske jordbærplukkere. Men halvparten har heller rukket å skaffe seg arbeid i Tyskland, og flere krav fra myndighetene skaper trøbbel for de som vil jobbe i Lier. Og nå begynner bæra å bli røde.

Av Harald Reitan

Da Dagsavisen Fremtiden sist prata med grøntbonde Simen Andreas Myhrene i Lier for to uker siden, ble han stressa da vi spurte hvordan det gikk med den kommende jordbærsesongen.

– Denne perioden er den verste jeg har opplevd siden jeg begynte som ansvarlig bruker her.

Som en av landets største jordbærbønder, trenger han 70 plukkere, og han trenger det nå.

Men innreisereglene setter en stopper for den utenlandske arbeidskraften bøndene er avhengig av de neste månedene. Plukkere blir ikke sett på som samfunnskritisk arbeidskraft, og får dermed ikke komme inn i landet. Mens landbruksminister Olaug Bollestad mente regjeringen hadde gjort mye for å hjelpe frukt- og grønnsakbøndene med å sikre arbeidskraft, opplevde ikke Myhrene at tiltakene hjalp.

Og nå begynner bæra å bli røde.

– Jeg har hatt mange søvnløse netter, og det er ikke over ennå. Det er ennå mye som skal til for at puslespillet med nok plukkehender er lagt, sier Simen Andreas Myhrene.

Ikke lett å få audiens hos Simen om dagen. Han står i telefonen hele tida for å skaffe arbeidskraft. Imens modnes jordbæra.

Tålmodigheten som tok slutt

Siden Dagsavisen Fremtiden sist skrev om kampen han og kollegene i bransjen har hatt med myndighetene denne våren, har vi hatt løpende kontakt med ham for å høre hvordan det har gått med å finne reserveløsninger.

I fjor var Ekeberg Myhrene AS med på å chartre et fly og fikk erfarne plukkere fra Vietnam til Norge. De sørget for at jordbærene på gården kom i kurver og ut i butikk. Det gikk ikke i år.

Oppfordringen fra myndighetene var å finne arbeidskraft lokalt og innenfor EØS- området.

– Vi hadde avtaler med 53 polakker som kunne komme når de bare fikk innreisetillatelse. Nå har nesten halvparten av dem gitt opp Norge, og tatt seg tilsvarende arbeid i Tyskland.

Hans Olaf Heslien, koronapermittert fra reiselivsjobb, har meldt seg for naboen som altmuligmann på halvtid. Her går han kilometervis langs radene og hever duken en halvmeter til, så det blir bedre gjennomlufting i varmen.

Må ha jobbet tre år i landbruket

Etter lettelsene i innreisereglene som kom fredag, ser det ut som Myhrene får inn 13 polakker og sju ukrainere. Men han er fortvilet over nye begrensninger fra myndighetene de må forholde seg til.

– Nå skal plukkerne dokumentere minst tre års erfaring innenfor landbruket. Ingen av disse dokumentasjonskravene har noe med smittevern å gjøre, så for oss oppleves dette som nye snubletråder i arbeidet med å skaffe kvalifisert arbeidskraft som kan jobbe her sammenhengende i fire måneder.

Etter et intenst arbeid med å kontakte arbeidsledige, ungdommer og plukkere som får komme til landet, blir Myhrene sittende fast i papirmølla.

– Mange av de vi har rekruttert fra Polen, må nå skaffe til veie dokumentasjon fra tidligere arbeidsgivere, og Landbruksdirektoratet går nøye gjennom hver søknad. Om dokumentasjonen ikke er godkjent av offentlige myndigheter i det landet de har jobbet i, blir søknaden om innreise avslått.

– Vi drukner i papirarbeid – hver søknad er nå oppe i rundt 20 sider med dokumenter, sier en oppgitt Simen Andreas Myhrene.

Får ansette lokale flyktninger

Han håper likevel søknaden om å få skaffe 20 polakker til, blir innvilget.

I tillegg har han fått lov til å ansette 30 flyktninger som bor i drammensområdet. Men han sier antallet arbeidere han har hittil, på langt nær vil ha den plukkekapasiteten som gruppa av erfarne vietnamesere som var her i fjor, hadde.

– For to år siden oppmuntret Landbruksdepartementet slike som oss til å satse stort frukt og grønt. Det gjorde vi. Nå føler vi oss motarbeidet av de samme myndighetene. Det er Landbruksdirektoratet som bestemmer hvilke yrkesgrupper som utfører «samfunnskritisk arbeid» i vår bransje, og dermed får komme inn i landet, sier Simen Andreas Myhrene, jordbærbonde hos Ekeberg Myhrene AS i Sylling i Lier.

Dette er roboten som går i tunnelene hver natt og dreper tilløp til sopp på plantene med ultrafiolette stråler. I løpet av tre år vil plukkerne bli erstattet av en robot som ligner på denne, men med «plukkehender.»

Søker etter ungdommer

Nå nærmer skoleferien seg, og Myhrene søker etter 40–50 ungdommer fra eget nærområde som kan bli en del av plukkelaget av polakker og flyktninger. Flere er det ikke plass til innenfor et forsvarlig smittevern.

Erfaringen er at ungdommene bare jobber tre-fire uker, og at de vil ha noe ferie før skolen begynner igjen i slutten av august. Da er det fremdeles halvannen måned igjen av plukkesesongen.

– De må gjennom et dagskurs i plukketeknikk, hygiene, smittevern og andre grunnleggende forhold. Så følger en tredagers prøveperiode, og de som fortsatt henger med, får kontrakt. De som gjemmer seg på do med mobilen sin, er jeg ikke særlig interessert i, smiler Myhrene.

– Må alle levere fra seg telefonene?

– Vi har et mobilhotell her, ja, sier han.

– Hva kan de tjene på plukkearbeid?

– Vi betaler tarifflønn som starter på 129 kr/time. I tillegg betaler vi bonus til de som er effektive og plukker bra. De beste ligger på 180 til 200 kr/time.

Bikubene har stått der sidens morelltrærne begynte å blomstre. Insektene har gjort bestøvningsjobben. Simen har ikke orka å gå ned hit - her kommer avlinga til å råtne.

Må kaste 35 tonn moreller

I skråningen ned fra husene på Sylling Vestre står det lange rader med morelltrær. De kan gi 35 tonn i avling.

Myhrene innser at de ikke kan prioriteres i år – og anser dermed årets sesong som tapt på denne delen av eiendommen – han får ikke folk nok til å høste.

Siden jordbærplantene skiftes ut hvert år, må han sette inn alle krefter på å få det han kan ut av dem.

– Det er bare biene jeg har leid, som har stelt med disse trærne denne våren, sier han. Duken som vi venta i det lengste med å dra over trærne for å utsette blomstringa, ble hengende som pølser langs radene av trær også etter at vi hadde tenkt å få den på. Vi hadde ikke kapasitet – jordbærproblematikken tok all tid.

– Så kom haglskuren. Jeg vet ikke hvordan det gikk. Jeg har ikke orket å se etter, sier Simen Andreas Myhrene.

– Det blir vel en fest for trosten.

Mer fra Dagsavisen