– Når det kommer til mitt første møte med sykepleier-yrket er korona alt jeg vet om. Læringskurven det første og andre året som sykepleier er generelt bratt, og det er først da man vet hva arbeidet innebærer.
Sykepleier ved akuttmottaket på Drammen sykehus, Silje Svenningsen (25), var ferdig med utdannelsen sin i 2019, og jobbet for rusomsorgen på Ullevål sykehus. Men det var ikke før Svenningsen startet på akuttmottaket i Drammen åtte måneder senere, at hun fikk kjenne på hva pandemien innebar.
– Det gikk fra å være en tid hvor jeg lurte på hva korona var, til å få korona midt i fleisen. Da ble det mer alvor og alt ble enda mer ekte.
[ Kristine Hasseløy lever av kunst og kan takke Instagram for det ]
Måtte legge bort det de hadde lært
Det ble en tid hvor Svenningsen og de andre på sykehuset måtte tenke annerledes, også når det kom til behandling av pasienter.
– Alt jeg hadde hørt, skulle jeg bare glemme. Pasientbehandlingen man lærte på skolen handlet mye om nærhet. Nå kunne man nesten ikke ta på pasientene. Alt man hadde lært om å være sykepleier, ble revet bort når Covid-19 kom.
Saken fortsetter under videoen
Hun forteller at man måtte finne nye alternativer på hvordan man kunne betrygge pasientene. Når man ikke lenger kunne bruke smil eller nærhet, ble praten en viktig del av jobben. Det eneste Svenningsen hadde lært om pandemier på studiet, var en time om spanskesyken.
– Det her er den ultimate testen på hva man fikk med seg der, ler hun.
Svenningsen beskriver akuttmottaket som munnen til sykehuset; stedet hvor alt kommer inn. Ikke bare var hun fersk på mottaket, men også fersk sykepleier. Med dette i bakhodet, var hun bekymret for hvordan hun ville bli mottatt.
– Jeg var jo forberedt på at det ville bli annerledes, og at mottaket er en avdeling som ville ha en stor forandring. Forventningen min var at folk ville være slitne av mye nytt hele tiden og at dette ville gjøre at folk ikke hadde tid til å ta seg av meg, sier hun.
[ Her har elevene gått på ski hver uke ]
Likevel ble realiteten helt annerledes.
– Jeg husker at jeg gruet meg skikkelig. Men alt jeg hadde tenkt var helt feil. Da jeg begynte, bar det ingen preg av stress i avdelingen. I tillegg var man vant til mange nye mennesker - både folk som var hentet inn fra andre avdelinger og andre nyutdannede sykepleiere.
– Man ble virkelig et «team». Vi er utrolig sammensveiset. Selv om vi har blitt fratatt en klapp på skulderen og klem som man ofte trenger, har vi funnet andre måter å gi hverandre bekreftelse på. Vi har blitt veldig flinke på å snakke med hverandre, hvor det er få ting som er tabu.
[ AAP-profil ble utestengt av Høyre: – De ønsker å frata meg min stemme ]
Åpen om utfordringene
De første fire ukene som sykepleier ved Drammen sykehus jobbet Svenningsen 12-timers arbeidsdager. Hun mener den mest utfordrende delen ved yrket, er å mestre å holde arbeidet på avstand.
– Med årene lærer man å legge jobben igjen på jobb. Det har jeg ikke lært meg helt teknikken på enda. Da kan det bli veldig mye pandemi og korona. Det handler om det hjemme og på jobb. Derfor har jeg merket at hodet mitt ikke har tatt helt fri fra pandemien. Det kan gjøre meg litt fysisk uvel iblant.
Likevel opplever hun at arbeidsmiljøet gjør det enkelt å prate om det.
– Det er ingen skam å prate om det, og ingen skam å være sliten. Vi har et godt arbeidsmiljø med mange fine mennesker. Vi er flinke på støtte og å blåse ut når vi trenger. Så er vi klare igjen, sier sykepleieren.
[ «Lederlønningene i Coop er en hån mot tanken bak samvirkebevegelsen» ]
Tar med seg erfaringer videre
Svenningen forteller at de første månedene som fersk sykepleier under pandemien var mest spennende.
– Jeg er jo med på noe historisk. I starten var vi ivrige da vi fikk koronapasienter. Jeg nektet å ha arbeidet under pandemien uten å ha håndtert en koronapasient. Da var det skjerping på prosedyrer, utstyr og rutiner. I dag er en covid-pasient like vanlig for meg som en som hoster, sier hun.
Svenningen er fortsatt motivert til å fortsette sin karriere i sykepleieryrket, mye på grunn av at arbeidsmiljøet har vært bra.
– Jeg er fortsatt veldig motivert, sier hun.