Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har tent et raseri blant lønnstakerne ved starten på lønnsoppgjøret. Arbeidsgiversidens krav til lønnstakerne om å godta en nedgang i reallønna er økonomisk uansvarlig og meget provoserende i et kriseår. Vi forstår veldig godt at spesielt sykepleierne og lærerne er opprørt. I stedet for å få NHO-sjefens pekefinger mot seg, burde de ha fått tommelen opp.
Lederlønningene i Coop er en hån mot tanken bak samvirkebevegelsen.
NHOs krav er uakseptabelt. Det kommer da også til å bli blankt avvist. Lønnstakernes krav om å opprettholde kjøpekraften er moderat. Det må kunne godtas. Tirsdag ble NHO-sjef Ole Erik Almlid invitert til Debatten i NRK for å forvare utspillet om at lønnstakerne skal gå ned i reallønn. Han dukket ikke opp. Vi tar det som tegn på at han har forstått at han har tråkket i salaten. NHO har en så dårlig sak at den ikke lar seg forsvare i offentligheten.
NHO-sjef Almlid var ikke den eneste som feiget ut i Debatten. I programmet ble søkelyset rettet mot topplederlønningene i så forskjellige virksomheter som DNB, Norges største finanskonsern, og Coop Norge, landets nest største dagligvareaktør. Staten er største eier i DNB med med 34 prosent. Coop er en medlemseid bedrift. Eierskap spiller tydeligvis ingen rolle når det gjelder fete lønninger til topplederne.
[ Et åpenbart mønster i måten landets største selskaper henter sine ledere. ]
Både styrelederen i DNB og Coop-sjefen var invitert for å forsvare lederlønningene. Ingen kom. Vi kan forstå at de ikke våget. Topplederlønningene i DNB og Coop lar seg ikke forsvare offentlig. Konserndirektør Kjerstin Braathen i DNB fikk nylig et lønnsopprykk på fem millioner kroner. Hennes årslønn er nå 13,7 millioner, uten pensjonsgodtgjørelse. Konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop Norge har 13 millioner i året i såkalt godtgjørelse. Torbjørn Skei som er sjef for Coop-Midt Norge, har 11 millioner kroner i året.
Det er en skandale at staten, det vil si regjeringen, ikke bruker sitt eierskap i DNB til å sørge for at toppsjefens lønn holdes på et fornuftig nivå. Påstanden om at høy lønn er viktig for å hindre at norske ledere skal forsvinne til utlandet, holder ikke. Store utenlandske selskaper henter ikke ledere i Norge. I DNB var det dessuten et internt opprykk. Lederlønningene i Coop er en hån mot tanken bak samvirkebevegelsen. Medlemmene må føle seg lurt.
[ «Å fortelle oss at vi er økonomisk inkompetente, bidrar ikke i kvinnekampen» ]