Vil fylle de største arenaer

Den unge artisten fra Skjeberg er ikke redd for å ta store ord i sin munn, i jakten på å bli den hun drømte om siden før hun kunne gå: Popstjerne på de største scenene i verden.

Gullfinale- og fjerdeplassen i Melodi Grand Prix i vinter, som hun er stolt av, har definitivt båret frukter for Ulrikke Brandstorp. Det renner inn med fanpost fra det store utland, henvendelser fra bransjefolk som enten vil skrive musikk for eller med henne – og tidvis telefoner fra tilhengere som kan bli i overkant pågående. Det plager imidlertid ikke den ambisiøse artisten, som har planer om å ta store steg videre inn i rampelyset.

– Jeg trives absolutt med oppmerksomheten, og har fra starten vært veldig bevisst på at jeg ved å være artist selv tar et valg om å være en offentlig person. Media og oppmerksomhet hører med, og det er jeg også avhengig av for å nå ut til dem jeg ønsker å nå, sier hun til Dagsavisen Østfold.

Vil skrive selv

For tiden lar Brandstorp skrivefrierier være skrivefrierier, og har bunkret opp i kjellerstua – rettelse, skrivestua – hjemme hos mamma og pappa i barndomshjemmet i Skjeberg.

– Jeg takker nei til en del av det som kommer av ønsker om samarbeid, det være seg tilsendte forslag til tekster eller løsere henvendelser. Det er millioner av måter å lage musikk på, og jeg vil helst ta stor del i skriveprosessen selv for å kjenne eierskap til det jeg skal synge. Men det er sinnssykt inspirerende at folk ønsker å jobbe med meg, forteller hun.

Brandstorp har alltid vært enig med seg selv om at hun ikke skulle bli en låtskriver som jobber om natten og sover om dagen, men har nesten blitt en slik utgave allerede. Og det må mamma og pappa pent tåle.

– Hehe, det blir sene kvelder og netter, så jeg håper de får sove mens jeg sitter og gauler i skrivestua til langt på natt. Jeg er mer kreativ om kvelden. Og akkurat nå er det det som opptar det meste av tiden min – studio og skrivestua, forteller hun.

– Må ha levd litt først

Med den egenskrevne «Places» ble Brandstorp sammen med MGP-vinner JOWST en favoritt i Europa før den norske finalen. Snart kan det komme en ny låt som tar kontinentet med storm.

– Jeg trenger å utvide låtbanken min til framtidige konserter, og skriver meg nesten i hjel for tiden. Jeg håper å slippe flere singler i løpet av året, og den første kan komme før sommeren.

– Hva har vi i vente?

– Foreløpig ikke musikk med en dypere mening. Jeg er 21 år, har levd et flott liv så langt og har ingen tunge opplevelser jeg må fortelle om. Da må man ha levd litt først. Jeg kjører mye bil, og da liker jeg å høre på glad popmusikk som jeg kan høre uten å tenke for mye. Alt av musikk må ikke være trist og jævlig, påpeker hun.

– En stygg bransje

Hun har ennå til gode å få tilbud fra plateselskaper i utlandet, men de venter hun heller ikke på. Brandstorp driver eget plateselskap, er sin egen manager og bookingsjef – og slik ser hun helst at det fortsetter.

– De vil nok få nei om de spør, slik norske plateselskaper har fått. Det er en stygg bransje det er lett å bli utnyttet i, og havner du i stallen til et stort plateselskap mister du friheten din når veldig mange andre bestemmer over deg. Jeg vil være min egen sjef og spille min egen musikk – når og hvor jeg vil, understreker hun.

Brandstorp synes all oppmerksomheten har hatt svært liten negativ effekt. Når kritikken kommer i kommentarfeltene på nett dreier det seg stort sett om musikk og prestasjon. Derimot har hun fått overveldende mye positiv oppmerksomhet. Fra Kina til Brasil.

– Jeg fikk en epost fra en kineser som hadde sett og hørt meg i MGP, og gjerne ville ha et signert bilde. Vet noen der hvem jeg er, tenkte jeg. Og en gruppe italienere var over seg av begeistring da de støtte på meg etter en klubbkonsert i Oslo. Like forfjamset ble jeg da, men det er helt fantastisk å bli lagt merke til og satt pris på – utrolig inspirerende! Det er kommet fanmail fra Brasil og Chile også, humrer hun.

Det er også ut i den store verden hun ønsker å komme seg til slutt.

– Målet er å fylle store arenaer verden over, intet mindre. Jeg må hele tiden ha noe å strekke meg etter hvis jeg når delmålene. Hvis jeg ikke følger drømmen min, vil jeg ende opp som en grinete, gammel kjerring som ingen vil besøke på eldrehjemmet. Jeg har en drivkraft i meg som sier at jeg må prøve.