Vi bytter navn som aldri før

Folkeregistrene har opplevd en kraftig økning av navnesaker etter at den nye navneloven, som åpner for større frihet ved valg av navn, ble satt ut i livet 1. januar i år.

- I flere av de største norske byene har det vært en fordobling av navneendringssaker, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen til Avisenes nyhetsbyrå (ANB).

De viktigste endringene

De viktigste endringene i loven gjelder etternavn. Blant annet er det nå mulig å bytte til bindestreksetternavn, hente fram etternavn fra slekten eller ta i bruk utenlandske navneskikker.

Etter den nye loven kan du også skifte til etternavn du ikke har tilknytning til uten samtykke dersom flere enn 200 personer bærer navnet.

Tall fra Fredrikstad Folkeregister viser at før den nye navneloven, 1. kvartal 2002, ønsket 74 personer å skifte navn. I 1. kvartal i år er søknadsbunken økt til 220.

Endrer etternavn

I den nye navneloven er det ingenting i veien for å ta mors eller fars fornavn, legge til endelsen datter, dotter, søn eller son og bruke det som etternavn. Tidligere kunne man bare gjøre dette med mellomnavn.

I Fredrikstad og landet forøvrig er den nye navnetrenden klar: det er få som bytter fornavn, de aller fleste navneendringene er etternavn.

- De aller fleste som ønsker å bytte navn lager gjerne et nytt familie-etternavn ved å benytte bindestreksetternavn. Mange ønsker også å ta i bruk gamle slektsnavn fra noen generasjoner tilbake og gårdsnavn, sier Eva Leander, gruppeleder ved Fredrikstad Folkeregister.

- Vi er tradisjonstro og ønsker å føre navnetradisjoner videre, sier Leander.

I Fredrikstad er det få som ønsker å bytte fornavn.

- Vi mottar sjelden søknader om bytte av fornavn eller helt navneskifte. Det kan kanskje ha noe med identiteten å gjøre, samt at det «lettere» å skifte etternavn fordi det er noe kvinner tradisjonelt har gjort når de gifter seg.

Leander opplyser til Demokraten at økningen i antall navneskifter også kan skyldes at navneendring nå registreres ved vigsel til Folkeregisteret. Tidligere ble dette gjort via vigselsmannen.

«Vesentlig ulempe»

Den viktigste endringen med hensyn til fornavn i navneloven, er at bare navn som kan bli til «vesentlig ulempe» for den som skal bære det, kan bli nektet. Tidligere var kriteriet bare «ulempe».

Terskelen for å avvise voksnes ønske om å skifte til et uvanlig navn med en mulig ulempe er lavere enn når det er snakk om barn. Men likevel er hovedregelen i den nye loven at staten ikke skal ha stor mulighet til å overprøve folks navneønsker.

Ansvar hos folk flest

- Med den nye loven har staten overlatt ansvaret til folk flest. Foreldrene må selv vurdere om navnet kan bli en plage for barnet, sier navneforsker Ivar Utne.

- Folk som har hatt et kjælenavn de har gått under hele livet, som for eksempel Tertit, Tutt eller Ømme, kan få godkjent dette som navn. Det har allerede vært vanlig i tre år og er helt klart lovlig nå.

Men til tross for at det finnes mange muligheter til å kvitte seg med et fornavn og skaffe seg et nytt, tror ikke Utne at søknadene kommer til å strømme inn.