En sommerjobb der vannkanten er nærmeste kontor

– Det har for det meste vært sånne dager som dette, kan Isak Frantzen (25) fortelle da Dagsavisen Demokraten møter han og Ingrid Tangvik (26) i strålende sol på Bevø i Torsnes, Fredrikstad.

Fredrikstad kommune er godt i gang med sitt strandsoneprosjekt, og skal i år som i fjor kartlegge hvilke ferdselshindringer som finnes langs kysten. Jobben har falt på Ingrid og Isak, som begge er sommervikarer i kommunen. De skal, som mange andre, bruke sommeren sin langs strandkanten. Forskjellen er at de får betalt.

[ Joel (10): – Tror jeg vil begynne (+) ]

Solbriller, is og fleksible dager

Klokka har bikka 09:00 og sola, som de siste dagene har gjemt seg bak skyene, viser hele seg på den ellers skyfrie himmelen. Det blåser litt i vannkanten, men den gode stemningen mellom sommervikarene kunne trosset både vær og vind. Når gradestokken flere ganger i sommer har bikket 25 grader, er det viktig å ha muligheten til kjøle seg ned, syns de. Da er det positivt at man jobber langs stranda og kan ta seg en dukkert når det trengs.

– Hva må dere ha med på jobb?

– Solbriller, vann og solkrem, sier Frantzen.

– Og litt is da, skyter Tangvik lattermildt inn.

De ler litt før de forteller at om de går forbi et sted som selger is, er de ikke vonde å be. Da blir det som regel en is. Sommervikarene har en helt egen fleksibilitet som gjør at de kan nyte sommeren, samtidig som de både kartlegger og sprer bevissthet rundt strandsonen.

[ Derfor ble grensesteinen flyttet 1,9 meter ]

Tangvik syns det er flott at det blir en bevisstgjøring på ferdselshindringer i strandsonen, og håper folk leser opplysningene om hva som kan være et hinder.

– Kanskje de tenker seg om to ganger om at, oi, ok, kanskje jeg må ta en liten opprydning hjemme hos meg selv, før de i det hele tatt får noe oppfølging eller får noen brev fra kommunen.

Hun håper man kan prøve å være litt bevisst på at i 100-meterssona skal man egentlig få ferdes fritt.

[ Mattilsynet: Ulovlig å avle på denne rasen ]

Allemannsretten står sterkt

– Allemannsretten er hjemla i friluftsloven, og den skal vi på en måte ha rett på da, man skal kunne gå i strandsona, forklarer Tangvik.

Hun påpeker at ikke alle land i verden har en slik ordning. Frantzen er enig og legger til at han tror allemannsretten er en slags stolthet for nordmenn.

– Jeg tror det er gunstig for folk å prøve å opprettholde den, sier Frantzen.

Tangvik ser også på hvorfor strandsonen er viktig fra et biologisk perspektiv, og forteller at stranda kanskje er det stedet hvor alle er naturnære.

– Det er ikke alle som drar på skogtur, men de aller fleste drar på stranda om sommeren.

Hun tror at ved at folk benytter seg av stranda og har hyggelige naturopplevelser vil de få en nærhet til naturen som mange ikke er så flinke til å oppsøke ellers.

– Da er det viktig at det er tilgjengelig, sier Tangvik.

---

Allemannsretten kort oppsummert:

• Allemannsretten gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen.
• Allemannsretten skiller mellom inn- og utmark. Innmark er boligeiendommer og dyrket mark.
• Overnatting og telting må skje mer enn 150 meter unna bebodd hus eller hytte, og krever tillatelse fra grunneier dersom du skal ligge på plassen i over to døgn.
• Du kan ferdes til fots eller med ski på stier og veier i dyrket mark, men det er en forutsetning at ferdselen ikke passerer gjennom gårdsplass eller over hustomt og at man er hensynsfull.

(Kilde: Miljøstatus)

---

[ Hit kan du ta med barna i sommerferien ]

Lav terskel for å registrere hindringer

Strandsonen er en allmenn betegnelse på 100-metersbeltet, altså området 100 meter fra strandlinjen. I fjor startet Fredrikstad kommune sitt pilotprosjekt for å begynne kartleggingen av hindringer langs vannkanten. Dette er for eksempel gjerder, hekker, steiner og andre private eiendeler.

Da prosjektet starta, kartla kommunen strandsonen på strekningen fra Saltnes (ved kommunegrensa til Råde) til innerst i Elingårdskilen. I år fortsetter de.

– Vi har gått fra Elingårdskilen og går videre til Sarpsborg-grensa. Så det er nesten hele Onsøy, Kråkerøy og Kjøkøy og hele Torsnes og inn mot slutten av Borge, sier Tangvik.

Hovedmålet med kommunens strandsoneprosjekt er ifølge deres egne hjemmesider å:

• Få oversikt over omfanget av ferdselshindringer i strandsonen.
• Finne en god kartleggingsmetodikk, som kan fungere i hele kommunen.
• Skape bevissthet hos hytteeiere og turgåere om hvor det er lov og ikke lov til å ferdes i strandsonen, og hva det er lov til å utplassere rundt hyttene.

Begge sommervikarene er klare på at det ikke er de som ser på hva som er ulovlig eller ikke, og at de kun skal registrere mulige hindringer.

– Vi tar ikke ulovlighetsvurdering, det gjør vi ikke, vi tar kun det vi tenker kan være en mulig ferdselshindring. Det er noen andre som kommer til å følge opp arbeidet vårt.

Videre forklarer Tangvik at det er lav terskel for å registrere det de ser på som hindringer. Frantzen legger til at det heller ikke er de som bestemmer om det er en hindring eller ikke, og at de derfor registrer det som en potensiell ferdselshindring.

– Den beslutningen tar ikke vi, forklarer han.

I tillegg til sommervikarenes kartlegging kan du som privatperson også melde inn ferdselshindringer på kommunens egne hjemmesider.

Sol byttes ut med skjerm

For de to makkerne går turen ut av sola og inn på kontoret for å jobbe ut en rapport for arbeidet de har gjort. Den vil etter hvert bli tilgjengelig for alle.

Rapporten skal gi et innblikk og en oversikt over hva som har blitt kartlagt. Her vil det komme fram hvilke områder som de opplevde som privatisert og hvilke områder de følte at man kunne tråkke litt som de ville.

– Den vil selvfølgelig ikke bli på detaljnivå, for man skal ikke utlevere noen, sier Tangvik.

[ Bli med på Fotosommer'n: Se hva du kan vinne! ]

[ Ikke særlig lurt å drepe denne! ]