Navn i nyhetene

Ikke særlig lurt å drepe denne!

Mange blir skremt første gang de får se kjempevepsen som nå er å finne over store deler av Sør-Norge. Zoolog Petter Bøckman kan berolige med at vepsen tross alt ikke er så aggressiv.

Geithamsen - storing tilbake i norsk natur

Hvem: Petter Bøckman (54).

Hva: Zoolog ved Naturhistorisk museum.

Hvorfor: Han er den i Norge man gjerne spør om råd når man har et dyrerelatert spørsmål – eventuelt når katten kommer inn i huset, bærende på en gigantisk veps.

Zoolog Petter Bøckman, ved naturhistorisk museum.

Hjelp Petter! Jeg har funnet en kjempediger veps – inne i min egen stue, her på Berger i Svelvik. Hva i all verden er dette for noe?

– Her snakker vi nok om en geithams, som tilhører vespa-slekten. Men hvis du synes denne er stor, da skal du google storebroren. Søk på bilder av “Japanese giant hornet”.

Åh – herregud! Ja, den var større, men den er tross alt ikke inne hos meg, da. Denne her kom katta inn med, og der det er én, er det gjerne flere. Så jeg vil veldig gjerne vite om den er farlig?

– Nei, farlig er den ikke, så sant du ikke er allergisk mot vepsestikk. Geithamsen har samme type gift som vanlig veps, men siden den er omtrent tre ganger så stor blir også dosen med gift større – og det gjør tre ganger så vondt å bli stukket. Til gjengjeld er det litt med veps som med bikkjer – de store er gjerne fredeligere enn de små. Geithamsen gjør ikke så mye ut av seg. Den er ganske grei, til veps å være.

Men er ikke slike kjempeveps fortsatt sjeldne her til lands?

– De ble ikke observert her i Norge mellom 1911 og 2007, så folk regnet med at den var utdødd. Men så begynte det å tikke inn meldinger om at den var observert igjen. Det første året ble det gjort sikre funn i Trøgstad i Østfold og på Eidskog i Hedmark. Siden har den spredd seg til det meste av Øst- og Sørlandet. Det morsomme er at vi har kunnet følge spredningen, siden funnene har blitt rapportert.

Så hva lever denne rakkeren av?

– Vepsen er et rovdyr, og i motsetning til hva mange tror så er det ikke søtsaker den først og fremst er ute etter. Det er proteinholdig mat den søker mot. Dette tar den med seg for å mate vepselarvene med. Den tar gjerne andre middels store insekter, som fluer, sommerfugler og honningbier – samt andre insektlarver.

Hvis den tar bier, så er vel det skummelt? Jeg mener, biene er jo så viktige. Bør vi bare klaske til disse kjempene så fort vi ser dem, eller har de noen nytteverdi?

– Det spørsmålet er grunnleggende galt. Dyr eksisterer ikke fordi de har en nytteverdi, men for å utnytte en matkilde. Geithamsen tar nok noen bier, og tar også for seg av samme matkilder som biene, men det blir neppe enormt mye av dem. Til det er de for spesialiserte som dyregruppe. Vi har i hvert fall ikke sett at de foretar seg noe veldig drøyt ennå. Så har de jo også vært utbredt her før.

– For øvrig bør du ikke drepe dem, for veps som drepes sender ut et stresshormon. Det forteller de andre vepsene at det er noe fiendtlig på gang – og dette gjør dem mer aggressive.

Men du er vel enig i at det finnes insekter man ikke helt ser poenget med, som er innmari gufne?

– Igjen; vi kan ikke snakke om at dyrene eksisterer av en grunn, men at noen er skikkelig ekle er det liten tvil om. For eksempel slike som innebærer en direkte plage for oss, som flått og hjortelusflue. På den annen side – uten dem hadde vi hatt enda flere bikkjer, rådyr og sørlendinger, da.

Vet du forresten egentlig hvorfor denne svære vepsen har vendt tilbake til Norge?

– Nei, det aner vi ikke noe om, men evolusjonen pågår jo hele tiden. Noe kan skyldes klimaendringer, men det finnes en rekke forskjellige årsaker til at faunaen er i stadig endring. Og når mennesker “mikker” med økosystemet får det gjerne helt uforutsette konsekvenser. Alle skjønner at det blir mindre torsk, hvis vi spiser for mye av den. Det var vanskeligere å forutse konsekvensene da vi ganske plutselig oppdaget at steinbit var god mat. Siden den lever av kråkeboller, ble det plutselig mye mer kråkeboller – og de spiste opp mye mer av tareskogen. Dermed hadde ikke for eksempel sei- og torskeyngel så mange trygge plasser å vokse opp lenger. Den så vi ikke før det var for seint altså.

Så må vi nesten over til noen av de faste spørsmålene i denne spalten: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da må jeg svare både «Livet på jorden», av David Attenborough, og «Kosmos», av Carl Sagan. Jeg leste begge i 14-årsalderen – og disse bøkene lærte meg at det finnes et svar der ute.

Hva gjør deg lykkelig?

– God mat, øl og pene trær.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Jeg er lat.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med en som kan noe. All ordentlig kunnskap er spennende i seg selv. Også bør ikke vedkommende ha klaustrofobi, jeg tar jo litt plass jeg også.