Nyheter

Dette er status på mudringen i Borg Havn

Prøvemudringen i farleden til Borg Havn er inne i sin siste fase. Allerede er det dumpet muddermasser ved Svaleskjær. – Det resterende skal deponeres i løpet av denne uka, forteller prosjektleder Martin Fransson ved Kystverket.

Prosjektet med prøvemudring i farleden til Borg Havn i Fredrikstad, som er forundersøkelser til det største mudringsprosjektet i Norge noen gang, nærmer seg slutten. Tiltaket, som er kritisert av miljøorganisasjoner, MDG og forskerhold, er nå i sin avsluttende fase med tanke på feltarbeid.

– Nå er vi ferdige med mudringen. Vi har gjennomført testene på de tre feltene som planlagt, og har gjennomført første del av dumpingen av masser ved Svaleskjær, sier senioringeniør Martin Fransson ved Kystverket.

Ikke tildekket

De rundt 2500 kubikkmeterne med masser som nå ligger ved Svaleskjær, er ikke tildekket.

– Våre forundersøkelser viser at massene har fareklasse 1–3. Det er tatt om lag 600 prøver i sedimentene fra forundersøkelsen, som gir oss et godt bilde på hva vi finner i prøveområdene, opplyser Fransson.

Dette stiller Knut Christian Hallan i miljøorganisasjonen Neptune Network seg tvilende til at stemmer.

– Det har vi hørt før. Uansett er grad 3 ikke spesielt rent. Neptune har siden 2013 forlangt at også klasse 3 skal på land, sier Hallan.

I forrige uke anmeldte organisasjonen Kystverket for brudd på rammetillatelsen for prosjektet, og krevde midlertidig forføyning – altså stans i arbeidet. Og representanter fra organisasjonen lenket seg til entreprenørens fartøy i protest mot prøvemudringen, som de mener er en fare for miljøet og for livet i Oslofjorden.

Avslutter arbeidet

I rammetillatelsen til prosjektet gis det tillatelse til å ta opp inntil 10.000 kubikkmeter sedimenter, under prøvemudringen. Likevel stoppes arbeidet etter at det, ifølge Kystverket, er hentet opp 4.600 kubikkmeter masser.

– Det var aldri vår ambisjon å ta ut mer enn nødvendig. 10.000 er rammene i saken. Vi vil ta ut så lite som mulig, for å hente ut så mye kunnskap og data som mulig.

– Kan du si noe om hva dataene viser?

– Det er for tidlig å si. Generelt ser vi at massene i testfeltene er fastere enn antatt. Vi har ikke ennå sammenfattet analyseprøvene fra sedimentene, for det er tatt mange prøver hver dag for å se på miljøgiftsinnholdet. Når vi vet svarene fra disse, skal vi se på dem opp mot resultater fra tidligere undersøkelser.

– Hvordan vet dere at miljøgiftsinnholdet i massene ved Svaleskjær er grad 1-3, hvis dere ikke har analysert prøvene ferdig ennå?

– Dette er som nevnt basert på over 600 sedimentprøver i området. Vi er trygge på at denne modell er rett og riktig, og har gjennomført omfattende statistiske analyser for å vise at modellen er robust. Dette grunnlaget var en del av kystverkets søknad til Miljødirektoratet. For å ytterlige kvalitetssikre modellen, gjør vi denne prøvemudringen. Etter det, håper vi ikke det skal finnes noen tvil om at modellen beskriver forurensningssituasjonen på en god måte.

Kritiske til metoden

Knut Christian Hallan sier at de i miljøorganisasjonen ikke har tillit til Kystverkets metoder.

– Det vi har observert, er at det helles av overflatevann når grabben tas opp av vannet. Da kommer ufiltrert sedimentvann rett ut i sjøen, med partikler og potensielle miljøgifter, sier han.

Også dumpingen ved Svaleskjær, mener de at er håndtert dårlig.

– Vi har kjørt der nede med undervannsdrone i dag. Det vi observerer, er at det er dårligere sikt der, enn i andre områder i sjøen, sier Hallan.

Bekymringen rundt grumsete vann, er at spredning av partikler fra de forurensede massene vil påvirke livet i Oslofjorden og da særlig hvis det trekker inn mot verneområdet Ytre Hvaler nasjonalpark.

– Vi har observert slamskyer fra selve mudringen. Miljøgiftene, og særlig kvikksølv og andre tungmetaller, er bundet til partikler i disse slamskyene.

Kystverket sier på sin side at de ikke har gjort målinger som tilsier at det skal være noen grad av forurensing fra prøvemudringen, som kan føre til skader på klimaet i Oslofjorden.

Fransson bekrefter at noe vann har blitt tømt ut av grabben før massene ble lagt i båten (se film av dette under avsnittet).

– Ut over det, skal vannet håndteres sammen med massene, og enten deponeres på land eller sendes til sjøbunnen, opplyser Fransson.

Et hvert normalt oppgående menneske skjønner vel at det er uheldig at masser som har litt eller mer innhold av giftstoffer ikke bør dumpes en kilometer lenger ut i i sjøen fra der man har gravd de opp.

—  Erik Skauen, leder for MDG Fredrikstad

– Sprer miljøgifter

Leder i MGD Fredrikstad mener metoden med grabb er dårlig i utgangspunktet.

– Vi vet at kvikksølv følger de minste partiklene. Da sprer vi jo fragmenter fra all mudring ut i frie vannmasser helt bevisst. Derfor blir mudringsarbeid med grabb helt bak mål. Til og med sugemudring har stor grad av spredning av partikler, selv om det er mye bedre enn bruk av grabb eller miljøgrabb, sier han.

I forrige uke var han selv og leder i MDG sentralt, Aril Hermstad, ute i innseilingen til Borg Havn for å observere prøvemudringen og metodene som ble tatt i bruk.

– Altså, mudring med landdeponi og best tilgjengelig metode vil også gi stor belastning på naturområdene. I et allerede sårbart miljø må man i det minste benytte de metodene som gir minst skadevirkninger. Ikke bare for naturen men også for at det skal være mulig for vår region å ha god verdiskaping innen turistnæringer og andre maritime næringer, sier han.

– Havområder som blir mer tilslammet og som har forhøyede verdier av miljøgifter som kvikksølv, gir mye mindre mulighetsrom for det.

Han understreker at MDG ikke er negative til selve mudringen, men til metodene og beslutningen om å bruke sjødeponi.

– Sånn overordnet, uansett hva Kystverket måtte mene, er vi særdeles kritiske til at man i hele tatt velger å benytte sjødeponi. Et hvert normalt oppgående menneske skjønner vel at det er uheldig at masser som har litt eller mer innhold av giftstoffer ikke bør dumpes en kilometer lenger ut i i sjøen fra der man har gravd de opp. Og videre, at sjødeponi vil påvirke livet i havet - både med økt eksponering for gift og tilslamming av sjøbunnen.

Han mener den eneste forklaringen må være at man ønsker å gjøre dette arbeidet billigst mulig.

– Her kunne egentlig alle gått ut som vinnere. Hvis vi prioriterte å sette av nok penger fra statlig hold slik at dette kunne vært gjort bærekraftig. Jeg tror at alle politikere og byråkrater, både lokalt og nasjonalt, som synes denne praksisen er helt grei kommer til å skamme seg om noen år.

Fra venstre Arild Hermstad, leder i MDG og Erik Skauen, leder i Fredrikstad MDG, var tirsdag på befaring utenfor Borg Havn for å observere prøvemudringen i Røsvikrenna.

Stort medietrykk

Under prosjektets gang, har Kystverket – og spesielt Fransson – vært under stort medietrykk.

– Ja, det har vært stor interesse rundt prosjektet. Det er kult at folk er så engasjerte i det Kystverket jobber med. Vi er opptatt av å dele informasjon om det vi jobber med, og hvilken kunnskap arbeidet gir oss, og deler det på våre nettsider, sier Fransson.

– Kan du forstå bekymringen som blant andre miljøorganisasjonene ytrer?

– Ja, absolutt. Det er forståelig at de er bekymret gitt den tilstanden Oslofjorden er i, og at de engasjerer seg i hva som skjer i nærmiljøet sitt.

– De er blant annet bekymret for at mudringen ikke skal gi miljøfordeler, men snarere ulemper – og til og med bidra til å forgifte fjorden ytterligere?

– Ja. Jeg synes det er synd, for når jeg leser fagrapporter om andre prosjekter der det er mudret, som i Vika, så viser de at det har vært et vellykket tiltak og at massene er lagret på en trygg måte ved Malmøykalven. Jeg synes det er spesielt at når man leser fagrapportene, så gir det et bilde på ting. Samtidig som folkeopinionen til menigmann sier noe helt annet. Da har vi en kommunikasjonsjobb å gjøre.

Ifølge Kystverket skal de siste massene deponeres ved Svaleskjær denne uka.

– Akkurat hvilken dag er ennå usikkert, for NGI må flytte noen bøyer med målere. Men dette er prosjektets siste arbeidsuke, så det blir i løpet av uka, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Hva er mudring og dumping?

  • Mudring betyr å fjerne eller flytte masser fra bunnen av sjø og vassdrag. Formålet kan være å øke seilingsdypet eller å fjerne forurenset sjøbunn. De mudrede massene må legges et annet sted hvor de sikres mot videre spredning og utlekking for å ikke skade miljøet.
  • Dumping betyr å kvitte seg med overskuddsmasser som mudder-, stein- eller løsmasser. Ved utfylling legges rene masser på bunnen for å vinne land.
  • Oppvirvling av sedimenter kan føre til negative konsekvenser for miljøet på flere måter. Forurensede sedimenter kan spres over større områder og miljøgifter overføres til vannet.
  • Mudring, dumping eller utfylling av masser som ikke er forurenset, vil også kunne ha negative konsekvenser for miljøet. Mye partikler i vannet kan blant annet skade gjellene til fisk og føre til at marine dyr og planter dekkes til ved at de slammes ned. Det er derfor viktig at slike arbeid foregår under kontrollerte forhold og overvåkes.
  • Fordi mudring, dumping og utfylling kan gi negative konsekvenser for miljøet, er hovedregelen at slike tiltak krever en tillatelse en forurensningsloven. Statsforvalteren er myndighet for dette.

Kilde: Miljødepartementet

---

---

Fakta om prosjektet

  • Kystverket gjennomfører i november 2022 en prøvemudring i tiltaksområdet med håndtering av rene og forurensede masser i tillegg til test av ulike avbøtende tiltak og videre kunnskapsinnhenting i området
  • Hensikten er å sikre nødvendige utredninger og dokumentasjon sett mot foreliggende vilkår gitt av tillatelsen til mudring og dumping fra Miljødirektoratet
  • Tiltaket innebærer mudring og oppgradering av navigasjonsinnretninger i farvannet
  • Røsvikrenna utdypes til 12 meter dybde i 90 meter bredde
  • Snuplass ved Fuglevikbukta utdypes til 11 meter dybde i en vendesirkel med 200 meter i diameter
  • Det etableres nye seilingsmerker i Røsvikrenna og snuplass

Kilde: Kystverket

---