Løvenskiolds skoger – uendelige, umistelige, nok å ta av, tror du kanskje. Nå flatehogges store områder på Ringerike. Jeg går ikke og rusler på Ringerike, for nå er det store verdier som går tapt. Det gjør ikke samme nytten for livskvaliteten å rusle blant stubbene, dessverre, som å gå i naturskog. Det gjør vondt å se denne raseringen av naturen. Det kalles natursorg, sorgen over alt som går tapt.
Skogvern spesielt, og natur generelt, er definitivt ikke prioritert av SP og Ap.
Men folk som brenner for naturen er i skogen nå og forsøker å verne om den og alt som lever i den. Bra jobbet! Nå er det viktig at alle våkner og ser hva som skjer, vi er i ferd med å miste uerstattelige naturverdier. Kanskje det likevel kan stanses? Naturpanelets rapport fra 2019 slo fast at tap av biologisk mangfold er en minst like stor miljøtrussel som klimakrisen. En million arter er truet av utryddelse. Vår arealbruk er den største trusselen.
Store umistelige verdier blir nå tømmer, trevirke og kapital. Store uerstattelige verdier som omdannes til en enorm karbonlekkende gravlund, en ørken, i mange år fremover, for alle de artene som levde der. Alt fra mykorrhizasoppen som binder det hele sammen, til trær, døde trær som gir liv til millioner av organismer, til tallrike treslag, insekter, fugler og pattedyr som nå går tapt med flatehogsten.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2KWE2FVCBNFF3LKN256QZ2AZPA.JPG)
Kommunen og skogeier har ikke tatt seg bryet med å kartlegge hva som går tapt. Kommunen sier de ikke har kapasitet til å kartlegge, men gir likevel grønt lys for hogst. Dersom en fant noen rødlistede arter, kunne det jo hende at hogsten ble stoppet eller redusert, med mindre penger til skogeier og mindre penger i kommunekassa som resultat. Snakk om bukken til havresekken. Biologer finner seks ganger flere truede arter enn skogbrukets egne konsulenter der de får slippe til. Best ikke å sette inn fagfolk, da. Løvenskiold har følgelig ikke gjennomført nødvendige miljøregistreringer ut fra hva jeg erfarer. Skognæringen unngår slik å ta miljøhensyn som reduserer avvirkning.
90 prosent av alle hogster er flatehogster. EU vurderer å forby denne hogstformen. Når alt hogges flatt ødelegges nemlig økosystemene, og det tar opptil 300 år før en har en god klimaksskog der igjen, dersom den får stå i fred. Plantet skog gjør ikke samme nytten, dessverre, verken for de som bor i skogen eller de som lever av den, og heller ikke for klimaet. Mange arter trenger død ved og gammelskog for å leve, for dem er ikke plantet skog et sted de kan leve. Arealendringer, fragmentering, fortetting av skogen og yngre skog er årsakene til dette. Skogen er det økosystemet som har dårligst naturtilstand. Den flatehogges, dyrkes, fragmenteres og erstattes av monokulturer, granplantasjer, uten artsmangfold.
Skogen er en kilde til liv, vann, luft og rekreasjon. Den tilbyr et hjem for et rikt artsmangfold hvis den får lov.
Vi har dessverre så lite igjen av den virkelig artsrike skogen. 90 prosent av naturskogene i Marka er ødelagt og utarmet gjennom flatehogst en eller annen gang. Rett ved Løvenskiolds rasering fins Spålen-Katnosa som er naturreservat. Hvilke konsekvenser vil den nærgående flatehogsten ha for disse områdene? Er det konsekvensutredet? Vi vet at arealtap og arealfragmentering er den viktigste årsaken til at alle ville arter i verden er i sterk tilbakegang, de fleste truede arter lever i skogen, faktisk.
Samtidig velger nå regjeringen å kutte skogvernet med 235 millioner kroner. Skogvern spesielt, og natur generelt, er definitivt ikke prioritert av SP og Ap. 10 prosent av skogen skulle vernes, men det målet er langt unna. Vi ligger nå på 3,9 prosent.
[ Debatt: Er det mulig å drive hogst på en litt mer skånsom måte? ]
Skogbruket med sin rovhogst har karbongjeld, de slipper ut mer karbon enn det som fanges av skogen, granplantasjene klarer ikke å hente inn nok karbon før de hogges. Økt hogst gir naturlig nok mindre karbonlagring. Skog som står i fred fanger mer karbon enn den slipper ut.
Skogen er en kilde til liv, vann, luft og rekreasjon. Den tilbyr et hjem for et rikt artsmangfold hvis den får lov. Jeg er ikke imot all hogst, jeg mener at en skog skal skjøttes på en bærekraftig måte, med plukkhogst og tynning. Fleralderskogbruk og andre lukkede hogstformer med gjentatte utvalgshogster vil sikre god kvalitet på virket. Dette vil gi like mye tømmer som åpne former som bestandsskogbruk eller flatehogst. Det er svært viktig å forebygge utarming av skogen med flatehogst og arealfragmentering. Særlig betydningsfullt er det å ta vare på gammelskog og skog med truede arter. Da kan det ikke stå igjen en snei gammelskog her og der. Da vil mangfoldet dø ut etter kort tid. Kanskje må en satse på rene plantasjer enkelte steder hvor skogen allerede er ødelagt og ellers la all annen skog få være mer i fred.
Vi har en av de mest naturfiendtlige regjeringene noensinne. Deres erklæring om at natur og klima skal være rammen rundt all politikk er blitt fullstendig meningsløs, like innholdsløs som et flatehogstfelt. Det er tomt inni ramma.
[ Debatt: Skogen er mer enn bare trær ]
Politikerne har overlatt forvaltningen av naturen til næringsinteressentene. Derfor må jeg appellere til Løvenskiold: ta ansvar, vær så snill, ikke hogg skogen vekk med flatehogst, selv om dere kan og selv om det vil lønne seg for dere på kort sikt. Ikke tenk bare på pengene, tenk på alt liv i skogen og tenk på oss som sørger nå over tapet og tenk på kommende generasjoner. Få dyktige biologer til å kartlegge skogen, legg press på SP og Ap for å gi kompensasjon for vern av sårbare og verneverdige områder og sats på plukkhogst og andre bærekraftige driftsformer til naturens og vårt beste.