Nyheter
Ingen vil lenger dyrke sine egne grønnsaker?
I etterkrigstida en forening med nærmere 100 medlemmer, i dag bare fire sjeler tilbake. Men selvdyrkerne på Byens Marker tror de har en framtid, selv i konkurranse med Rema og Rimi.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Østre Fredrikstad Parsellforening nekter å dø. Men formannen i det firemannssterke laget synes limiten er faretruende nær:
-Vet ikke om oss?
-Se på dette fantastiske arealet vi forpakter for Fredrikstad kommune for en slikk og iungenting. Her kan gammel som ung, kvinne som mann og hvit som svart dyrke jorda til egne behov. En parsell på ti ganger ti meter, det vil si hele hundre kvadrat, koster ikke mer enn en 200-lapp i året å leie. Velger du fem ganger ti meter slipper du unna med halvparten, reklamerer Hans Fredrik Johansen.
Parsellforeningen på Østsiden, som de siste 15 åra har hatt tilhold på en jordlapp sør for Birger Larsens bondegård i Klokkerstuveien, ble til i en tid da behovet for matauk var større enn i dag. Da blokkbebyggelsen på Prestelandet, Fjeldstad og senere Mineberget poppet opp fant også datidas hageløse nyetablere veien til foreningen.
-Gidder ikke folk å høste jordas ”godter” lenger?
Ove Schjelderup: - Det er mulig noen ser på dette som en ren jobb. Folk i den såkalte tidesklemma synes vel det er enklere å ”raske” med seg frukten og grønnsakene i supermarkedene. Men en annen årsak kan være at folk ikke vet om oss. Fredrikstad er tross alt blitt en by med veldig mange innflyttere, inkludert meg selv, sier ex-Oslo-mannen,
Fyller spisskammeret
Johansen og Schjelderup skryter uhemmet av mulighetene parsellene gir.
-Jorda her er svært næringsrik samtidig som snilene er få. Når en setter i gang dyrkingen fra 17.-mai-tider og utover dekker man fort sine egne behov, forteller karene som lokker med gratis utlån av diverse hageutstyr og fri tilgang på vann.
-Egendyrket vare smaker også bedre?
-For å si det sånn; tomatene du tar opp her finner du ikke maken til på butikken. Safttige, velsmakende og naturlig røde i fargen.
Jordbærene, potetene, gulrøttene og issalatene forlyster også en gourmets gane, lover guttene.
-I hetesommeren 2002 høstet vi også galiaer her. Og apropos vekster som gror best under sydlandsske himmelstrøk så vil foreningen svært gjerne innlemme innvandrere her. De har sikkert mye å lære bort, påpeker Schjelderup.
-Hva med økologisk dyrking?
-Det er fullt mulig. Kunstgjødsel er det enkelte som skyr, og det må vi respektere, forteller formann Johansen.
Hus- og leilighetshavere, med eller uten egen hage, som ønsker kontakt med den idealistiske foreningen, kan blant annet ta kontakt på mailadressa ove@norvegemus.no