«Vi må kunne klare oss selv»

Dersom tilgangen av mat vi kjøper utenfra stopper helt opp, vil det få store konsekvenser. Bruk av bytak til dyrking av mat og flere andelslandbruk kan være en løsning, skriver Demokraten-spaltist Pernille Kolstad Heen.

Hjemme. Med unntak av de som jobber med samfunnskritiske oppgaver, skal de fleste av oss holde seg der. Det gjelder også arkitekter. Hardt å svelge for mange av oss som trodde vi var viktige. Det eneste vi kan gjøre nå for å være samfunnsnyttige er å holde arbeidsplassen i gang. Hjemmefra.

Selv har jeg ikke vært andre steder enn huset, hagen og skogen på tre uker. Her er vi to som deler hjemmekontor, en som har hjemmebarnehage og en hund som er hoppende glad for at flokken er samlet. Det er utfordrende og kaotisk, men også veldig hyggelig, for vi har bedre tid. Men å være hjemme i månedsvis kan ta på, og særlig for de som bor dårlig. I Fredrikstad er det heldigvis en overvekt av de som har god plass. Vi er faktisk i en særstilling på landsbasis. Av totalt 25.000 boliger er så mye som 19.000 eneboliger. SSB oppgir at det kun er 10 % i Fredrikstad som bor trangt. Det vil si færre rom i boligen enn antall mennesker som bor der, eller under 25 m2 pr. person. Til sammenlikning er tallene for Oslo 27.450 eneboliger mot 244.000 leiligheter, hvor 20 % av innbyggerne bor trangt.

Vi burde ha gode forutsetninger for å holde avstand og motet oppe gjennom koronatiden.

Mens mange av oss holder på med hjemmejobbing, hjemmeskole, og hjemmebarnehage skjer det noe der ute. Eller rettere sagt, det skjer ikke noe. Gatene er tomme, butikker er stengt. Bylivet har opphørt, og man frykter konkurser og arbeidsledighet i kjølvannet av permitteringene som allerede har kommet.

Midt oppe i all denne bekymringen for fremtiden kommer det gode nyheter. Lavere utslipp fra stengte fabrikker, og mindre fly-, båt- og biltrafikk har gitt merkbart bedre klima verden over. I Venezia er vannet i kanalene blitt så klart at man ser fiskene svømme. I kinesiske industribyer er himmelen igjen blitt blå. I Fredrikstad meldes det om bedre luftkvalitet.

Og det kan se ut som den sosiale avstanden fører flere sammen. I Fredrikstad og i resten av verden ser man nabolag som støtter og hjelper hverandre. Yngre handler for eldre som ikke kommer seg ut, butikker og restauranter får spleis fra kunder som vil at de skal være der når viruset er vekk. Gårdsrom blir konsertscener mens naboer lytter fra balkongen. Man ringer opp venner og familie på videotelefon for å høre hvordan det går.

81% av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Det er utfordrende å holde avstand, og det gjør byfolk ekstra utsatt for smitte. Økt globalisering er gunstig for sykdomsspredning, og det spås at det kommer flere pandemier fremover. Hvordan vil dette påvirke hvordan vi planlegger byene og livene våre?

En av de opplagte problemstillingene er hvordan man tar hensyn til smitte og sosial avstand, samtidig som vi bor tettere for å få ned energibruk og klimautslipp.

Her er det en åpenbar konflikt.

Denne krisen har vist oss hvor viktig det er å ha tilgang på frisk luft, skog og mark. Helsemyndighetene oppfordrer til å komme seg ut, og helst skal vi starte lufteturen hjemmefra for å unngå kontakt med andre. Etablering av flere parker og nærskoger i byene våre bør derfor prioriteres høyt. Det samme bør en større grad av selvberging. Vi må kunne klare oss selv. I dag kjøper vi 50% av all mat fra andre land. Dersom tilgangen utenfra stopper helt opp vil det få store konsekvenser. Bruk av bytak til dyrking av mat og flere andelslandbruk kan være en løsning.

Men selvberging gjelder ikke bare mat. Vi ser at knapphet på materialer fra utlandet fører til stans i flere bransjer. Tilgjengelige næringsområder for produksjon her hjemme vil bli viktig.

Forhåpentligvis blir det også et større fokus på boligkvalitet. Mange har nok gjort seg noen tanker om egen bosituasjon, innesperret i en liten leilighet med dårlig dagslys og uten balkong.  

Denne situasjonen kan få oss til å ta et selvransakende blikk på livene våre. Hvordan påvirker vi klima og helse gjennom måten vi lever på, og hvordan forholder vi oss til medmennesker? Pandemien kommer til å svi økonomisk, men det kan se ut som vi beveger oss mot et varmere og rausere samfunn. Og i vanskelige tider blomstrer kreativiteten. Man finner nye løsninger. Yndlingsrestauranten har startet hjemlevering. Treneren min er på nett. Det finnes muligheter for de som tørr å tenke nytt. Jeg tror Fredrikstad kommer styrket ut av dette, og at denne erfaringen gjør oss i stand til å se hva som er viktig.

Og det å være litt mer hjemme, her i den lille verdensbyen, kanskje det ikke er så ille?

Les også: «Min favoritt er at togsporet skal bli en grønn korridor. En High Line ala New York i Fredrikstad»