«Min favoritt er at togsporet skal bli en grønn korridor. En High Line ala New York i Fredrikstad»

Arealplanen er rammene rundt livene våre. Om noen år vil nok de fleste være enig i at dette var riktig vei å gå.

De fleste har fått med seg at Fredrikstad kommune rullerer arealdelen av kommuneplanen. Det du kanskje ikke har fått med deg er hva arealplanen egentlig er og hva den brukes til? Hvordan vil den påvirke hverdagen vår de neste 12 årene? Arealdelen 2020–2032 består av et plankart, beskrivelse og bestemmelser som sammen sier noe om hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg og hvilke arealer som skal brukes til hva.

De som jobber ut planene på vegne av kommunen er arealplanleggere og arkitekter med kompetanse på å se store sammenhenger. Det er ingen enkel oppgave de har. Det som planlegges påvirker oss alle. De skal ivareta boligområder, arbeidsplasser, skoler, næringsområder, friområder og grønne lunger. Det er rammene rundt livene våre som bestemmes, og planens intensjon er å gjøre Fredrikstad til et enda bedre sted å bo og jobbe. De skal planlegge det som i sum vil være best for byen vår. Det er harde prioriteringer, og noen vil bli skuffet.

Arbeidet med denne planen har vært tidkrevende. Arbeidet startet i 2017. Planen ble første gang lagt ut på høring og åpnet for innspill i januar 2019. Det kom inn 300 innspill. I desember 2019 ble planen lagt ut til 2.-gangs høring. 120 merknader er kommet inn. Nå jobber planleggerne med å sammenstille dette og revidere planen og bestemmelser nok en gang. Hvis alt går som det skal vedtas arealdelen politisk før sommeren.

Det er ikke slik at det kun er opp til planleggerne i kommunen å bestemme innholdet i planen. Medvirkning og demokratiske prosesser er en viktig del av arbeidet, og overordnede nasjonale og regionale føringer ligger til grunn for valgene om å fortette. De fleste har fått med seg at det er nødvendig å redusere Co2–utslipp og ta bedre vare på de ressursene vi har. Denne arealplanen har bærekraft i høysete.

Les også: Ta vel imot våre nye spaltister!

For oss som jobber med byggesaker og reguleringsplaner i Fredrikstad er kommuneplanens arealdel et oppslagsverk vi bruker daglig. Veien fra en idé til ferdig resultat kan være lang. Er det omfattende planer som skal settes ut i livet, som et større boligbygg eller en skole, må man gå veien om en detaljreguleringsplan før det kan søkes om byggetillatelse. For den vanlige innbygger kan også arealdelen være nyttig å sette seg inn i.

Det er kommuneplanens arealdel man bruker ved en byggesøknad dersom det ikke finnes en reguleringsplan i området du skal bygge. Bestemmelser og retningslinjer i arealdelen sier noe om alt fra høyden på en ny garasje til felling av trær på egen tomt. Den sier noe om hvor stor uteplass som kreves til en ny bolig og hvor mange parkeringsplasser du kan ha.

Nå er det faktisk blitt sånn at du ikke kan få så mange parkeringsplasser du ønsker deg. For nye bygg er det satt et tak på antall p-plasser. Et såkalt maks krav. Hvorfor det lurer du kanskje? Jo, for å få oss til å kjøre mindre bil, og på den måten redusere Co2–utslippet. Undersøkelser viser at vi kjører mer bil i Fredrikstad enn i landet for øvrig, og vi tar mindre kollektivtransport. Det er altså gode muligheter for å endre vaner og leve mer miljøvennlig.

Artiklene i lokalavisene har i stor grad vært preget av høydedebatter for sentrumsområdene, eller fordelingen av boligene som skal bygges. Overordnede føringer for kommuneplanarbeidet stiller krav til fortetting, og det er bred enighet om at dette er et viktig virkemiddel for å utvikle byer og tettsteder i en bærekraftig retning. For å få dette til må det bygges høyere og tettere.

60-30-10 har det vært skrevet mye om. Det refererer til antall prosent av boligene som skal bygges i byområdet, tettstedet og i lokalsentrene. Byggmestere som frykter at de mister levebrødet med færre nye eneboliger eller lokalsamfunn som er redde for fraflytting har vi lest om. Det er ikke vanskelig å forstå bekymringen. Samtidig må vi huske på at vi skal bli flere i Fredrikstad enn vi er i dag.

Er du en av dem som har satt deg ekstra godt inn i plankartet kan det hende du har oppdaget noen fine og uventede grep. Min personlige favoritt er at togsporet som ikke lenger vil være i bruk når stasjonen flyttes til Grønli skal gjøres om til en grønn korridor som forbinder elva med marka. Den skal strekke seg fra dagens stasjon, til Bratliparken og videre ut i skogen. En High Line ala New York i Fredrikstad! Tenk å kunne gå eller sykle helt uten biltrafikk – fra den ene enden av byen til den andre. Jeg gleder meg allerede!

En arealplan må være såpass «frisk» og visjonær at den oppleves som relevant noen år fram i tid. Den lange tida en slik rullering tar gjør dette selvfølgelig utfordrende. Vi ser at planens fokus på fortetting for å få ned C02–utslippene ennå ikke er forankret i hele befolkningen, og det er kanskje et tegn på at den ligger i forkant. Om noen år, når klimaendringene har blitt enda mer synlige, vil nok de fleste være enig i at dette var riktig vei å gå. Vi må gjøre grep som er med på å påvirke klima og miljø i en retning som sikrer framtida for dem som kommer etter oss.