«Husker du rosetogene etter 22. juli 2011?»

Det gjør ikke jeg. Jeg lå skutt på sykehuset og var i en periode skjermet fra omverden. Men jeg husker samholdet og solidariteten vi som ble rammet ble møtt med.

Elise Bjørnebekk-Waagen
Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

 

Husker du rosetogene etter 22. juli 2011? Det gjør ikke jeg. Jeg lå skutt på sykehuset og var i en periode skjermet fra omverden. Men jeg husker samholdet og solidariteten vi som ble rammet ble møtt med. Alle meldingene, telefonene, de gode ordene og fellesskapet. Mange strakk seg langt i en umulig situasjon. Nå må vi igjen samles til handling.

Denne gangen skal vi ikke gå i rosetog og synge «Barn av regnbuen» på Youngstorget, nå skal vi vise solidaritet gjennom å holde avstand, vaske hender og følge rådene som blir gitt.

Landet vårt er i krise. Jeg, og sikkert andre med meg, kjenner på en følelse av gjenkjennelse fra tidligere erfart krise. Verden har sluttet å eksistere slik vi kjente den og mange føler seg utrygge. Men det vil komme nye hverdager. Gjør vi det rette nå, kommer hverdagen tilbake fortere.

Denne krisen trenger mer enn politisk handlekraft

På tvers av partier jobbes det for å finne løsninger og tiltak. Flere krisetiltak kom på plass raskt, men det er behov for flere. Spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. I løpet av forrige uke har Stortinget blant annet stemt over viktige vedtak for å sikre at de som utgjør vårt førstelinjeforsvar i møte med sykdommen har nok ressurser. Det er vedtatt utvidelse av omsorgspenger, ordninger for bedrifter og selvstendig næringsdrivende og full lønn under permittering de første 20 dagene.  Vi står sammen i kampen mot sykdommen. Politisk må vi gjøre det vi kan for å begrense smitte, hjelpe folk som blir syke og sørge for en økonomisk trygghet.

Men til syvende og sist kan vi ikke vedta oss ut av denne krisen. Hvis ikke alle bidrar, strekker ikke tiltakene til. Våre handlinger kan bety forskjellen på liv og død for de mest sårbare. Derfor skal vi lytte til rådene som kommer, og gjøre vårt for å hindre at sykdommen spres videre. 

Det meldes om enkelte som bryter karanteneregler, går på fest eller oppholder seg i større grupper. Vi unge friske har et særlig ansvar for å ikke spre sykdommen videre. Våre valg og handlinger påvirker langt flere enn oss selv. Nå må egne behov settes til side en periode. Festen og vennetreffene må vente.

I respekt og solidaritet

Vi har tidligere vist at vi kan stå sammen i kriser. Derfor er jeg ikke overrasket når jeg ser oppfinnsomheten, kreativiteten og varmen mange viser i disse dager. Barnebarn og oldebarn som henger opp lapper utenfor vinduet med gode ord til besteforeldre, frivillige som melder seg til tjeneste for fremmede og helsepersonell som står i kø for å bidra. Det er mange som gjør en uvurderlig innsats for at vi skal komme oss gjennom på en best mulig måte. I respekt for alle de som står på for oss, og i solidaritet med våre kjære som kan bli alvorlig syk skal vi igjen samles til handling. Ikke til rosetog, men å følge rådene som blir gitt for å begrense smitte.
Historien viser at vi er sterkere sammen.

 

Fire år etter Utøya-massakren møtte Demokraten Elise Bjørnebekk-Waagen hjemme i parets hus på Jelsnes. Les gjerne historien igjen – om hennes vei tilbake i livet. «Jeg har alltid løpt, det er min måte å koble av på!»  (Demokraten+)

 

 

 

 

 

 

Foto: Erik Wiggo Larsen