Nyheter
– Jeg analyserer alt. Verre enn Drillo.
Krimforfatter Jan-Erik Fjell mener han burde ha skrevet 10 bøker på 10 år, bruker bevisst kun ett -sen navn i sine romaner og har den beryktede mafiabossen Sam Giancana som sin barndomshelt.
– Det eneste jeg visste tidlig om sjuende bok, var at jeg ville skrive om Anton som ung politiaspirant. Det måtte være på et relativt rolig sted, for han skulle kjede seg. Han skulle virkelig hate det, forteller Jan-Erik Fjell om sin siste bok, «Gråsonen».
Capitana Forlag (pressefoto)
Hvem: Jan-Erik Fjell (37)
Hva: Krimforfatter som ble belønnet med Bokhandlerprisen for boka «Tysteren» i 2010. Nominert til Rivertonprisen 2020.
Hvorfor: Lanserte i juni krimromanen «Gråsonen», den sjuende i rekken om politietterforsker Anton Brekke.
Gratulerer, din siste krimroman om politietterforsker Anton Brekke ligger høyt oppe på lista over landets mest solgte bøker. Hvordan starter du med et manus?
– Det første jeg gjør, er å finne hva jeg vil skrive om. Deretter starter jobben med å lage karakterer. Anton Brekke og Magnus Torp er på en måte satt, så det er ikke her utfordringen ligger. Utfordringen ligger i å lage en story og et plott. Jeg tilbringer alltid ekstremt lang tid med historien før jeg skriver noe som helst. På denne måten unngår jeg å skrive meg inn i et hjørne. Det betyr ikke at historien er ferdig i hodet mitt før jeg begynner skrivingen. Men om man ser for seg et hus, så bør grunnmur og reisverk være på plass før jeg starter. Rammen for storyen er nødt for å være der. Jeg må vite hva som skal skje på slutten, men ikke nødvendigvis hvordan.
Har du plansjer hengende på veggen, hvor plott og kriminalteknikk veves sammen?
– Nei, i starten av hvert manus har jeg et tankekart. Men dette bruker jeg kun mens jeg planlegger plott og story. Når skrivingen er i gang, har jeg alt i hodet.
