Naturpositive mudringsmuligheter

Både naturen og økonomien kan komme positivt ut hvis vi begynner å tenke på hvilke muligheter som finnes for naturpositive løsninger.

Kystverket sliter med å få mudret Borg Havn. Prosessen møter motstand lokalt. Frykten for lokal farlig forurensning som følge av muddermasser som virvles opp har resultert i skriverier både i lokal presse og på sosiale medier.

Den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden har fått større oppmerksomhet de siste årene, som var medvirkende til at Hvaler kommune satte seg mot dypvannsdeponering av rene masser i deres kommune. De rene massene skal nå deponeres i Fredrikstad kommune.

Les også: Fortsatt knallhardt mudder-ultimatum: – Hvis ingen snur støtter vi ikke noen av dem

Farlige masser er ment deponert på land. I september trakk Kystverket anbudet om mudring av Borg Havn fordi evalueringskriteriene som var oppgitt i anbudet var «ikke uttømmende» og derfor ikke i tråd med anskaffelsesregelverket. Vi mener at Kystverket må bli mer ambisiøse i sin konkurranseutlysning, ikke bare i Borg Havn, men i alle mudringsprosjekter.

Transport til sjøs er en viktig del av norsk infrastruktur, og sjøtransport krever havner. Når Borg Havn ikke har blitt mudret siden 1996, bortsett fra noe vedlikeholdsmudring, har dette resultert i betraktelig grunnere forhold i innseiling og i havnen. Dette er et reelt problem ikke bare for havnen, men for alle som har nytte av varer som blir transportert gjennom den. Gitt at havnen er logistikksenter for industri, tømmer, korn, råvarer, olje og metallskrap, er vi mange som har nytte av dette. Det er derfor særs gode grunner til å ønske mudring i havnen velkommen.

Les også: Vil kjempe resten av livet for å redde Oslofjorden fra giftmudder

I tillegg til å være godt for havnen og tjenestene den leverer, er mudring er også en mulighet til å gjøre noe positivt for både naturen og økonomien samtidig. Men det krever at vi tenker annerledes – om hva som er avfall og hva som er ressurser, og hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig.

Mudringen må selvsagt gjøres på en måte som minimerer ulemper. Det stilles strenge krav til forurensning fra myndighetene og man har gjennom en årrekke utredet miljøtilstanden slik at man har god oversikt over hvilken forurensning som finnes, og hvor den er. Ambisjonen om å minimere negative konsekvenser for naturen er legitim, men også utilstrekkelig.

Så lenge vi tenker på mudrede sedimenter som avfall, som enten må deponeres på land eller i sjødeponi (dersom de er rene nok), går vi glipp av en viktig, nyttig ressurs. Miljøtilstanden i Oslofjorden, lokalforholdene på og rundt Øra, globalt tap av biodiversitet og behovet for naturrestaurering, er alle argumenter for å heve ambisjonsnivået. Det er ikke lenger nok å kun begrense negative effekter av den økonomiske aktiviteten vi bedriver, vi må sørge for at vi benytter enhver sjanse til å skape mer gode ting.

Les også: Mudring i Glomma: – Tatt opp mye avfall

Tidligere i år ble det i regi av SFI EarthresQue gjennomført et prosjekt med prøvemudring med rensing av massene i Borg Havn. Prosjektet konkluderte med at det er mulig å rense massene slik at man får tatt ut forurensningen, og at størstedelen av massene kan gjenbrukes. Et mulig bruksområde er rehabilitering av våtmarksområder I Fredrikstad, som vil være positivt for lokale økosystemer og biodiversitet.

De gjenvunne massene kan også brukes i anleggssektoren, for å bygge veier eller som innsatsfaktorer i betong. En slik bruk vil redusere behovet for jomfruelige materiale, og derfor lette trykket på viktige naturressurser.

Verken naturrehabilitering eller gjenbruk av muddermasser i anleggsbransjen krever teknologisk innovasjon. Flere land, deriblant Nederland og Belgia, har allerede implementert begge løsningene vi har nevnt i flere prosjekter.

Derimot trengs det innovasjon i betydningen praksisendring i hvordan Kystverket etterspør bedre løsninger, ikke bare for å redusere negativ påvirkning på miljøet, men for å anerkjenne verdien i de ressursene som med jevne mellomrom må tas opp fra farleden for at sjøtransporten skal kunne være en effektiv, trygg, og miljøvennlig del av vårt nasjonale transportsystem.