Kystverket: Lærerik prøvemudring i Fredrikstad

For å forbedre fremkommelighet og sjøsikkerhet – og dermed redusere sannsynligheten for miljøforurensning i et område med nærliggende naturreservat – skal Kystverket utbedre innseilingen til Borg havn i Fredrikstad, i utløpet til Glomma.

Derfor ble det i perioden 7.–23. november 2022 gjennomført en prøvemudring for å teste ulike mudringsteknikker og innhente data og erfaringer fra miljøovervåking av arbeidene, for å sikre at hovedprosjektet kan gjennomføres på best mulig måte. Det skriver Kystverket i en pressemelding.

– Vi fikk testet anleggsgjennomføringen og miljøovervåkningen i praksis, og lærte svært mye i løpet av kort tid, både om metoder, om forurensingssituasjonen, om partikkelspredningen og om kontroll- og miljøovervåkningsprogrammet som prosjektet skal ha, fastslår prosjektleder Martin Fransson i Kystverket.

Viktige funn om miljøforurensningen

Under prøvemudringen ble det tatt mange prøver av mudremassene som har blitt analysert.

– Det ble tatt prøver for hver 300 kubikkmeter masse, som er mer ti ganger oftere enn hva tillatelsen krever. Analysene av disse viser at massene generelt kan klassifiseres som lett forurensede – altså slik man typisk finner i norske havneområder. Enkelte prøver hadde høyere konsentrasjoner av enkeltforbindelser, men var langt unna nivå som regnes som farlig avfall, sier Fransson og nevner spesifikt at det er funnet lite kvikksølv i prøvene.

– Vi vet at mange bekymrer seg spesielt for kvikksølvforurensning i området og at det tidligere i forundersøkelsene er gjort noen funn av høyere konsentrasjoner. Analysene fra prøvemudringen viser at konsentrasjonene av miljøgifter i hovedsak ligger i tilstandsklasse 1–3 som tilsvarer rene eller lett forurensede masser. Ingen av prøvene inneholdt konsentrasjoner av kvikksølv som var høyere enn bakgrunnsnivå eller god tilstand. Dette er i tråd med funnene fra forundersøkelsene. Det er imidlertid funnet konsentrasjoner av kobber og antracen som overskrider dette i henholdsvis to og en prøve, opplyser han.

Prøver tatt av sjøbunnen i og i nærheten av sjøbunnsdeponiet før og etter deponering viser ingen negativ endring i forurensingsgrad i området, mener Kystverket.

[ Vil kjempe resten av livet for å redde Oslofjorden fra giftmudder ]

Tilsyn forbedrer gjennomføringen

For at prosjektet skal gjennomføres så skånsomt som mulig for miljøet har Miljødirektoratet i sin tillatelse stilt strenge krav til gjennomføringen av tiltakene og overvåkningen av miljøet. Miljødirektoratet gjennomførte derfor uanmeldt tilsyn under prøvemudringen, der de avdekte fem avvik.

– Vi i Kystverket synes det er positivt at Miljødirektoratet følger tett opp tillatelsen. De avdekte at det finnes rom for forbedringer når det gjelder å bygge opp et mer robust internkonrollsystem som sikrer at vi dokumenterer hva som skjer og at vi i tide kan fange opp avvik i gjennomføringen. Funnene i tilsynsrapporten bruker vi til å forbedre prosjektet, sier Fransson.

[ Bred oppslutning mot dumping av giftholdige muddermasser i Oslofjorden ]

Testet kontroll- og miljøovervåkningsprogrammet

Den praktiske kunnskapen og erfaringen fra prøvemudringen gjør det også mulig å bygge opp et enda mer robust overvåkningsprogram for hovedtiltaket, og sikre at miljøovervåkningen og kontrollen av prosjektet blir så god som mulig.

– Automatiske målestasjoner rundt mudring- og deponeringsaktiviteten gir god kontroll på partikkelmengde og overholdelse av grenseverdier, og klarer til tross for utfordrende strømforhold å fange opp partikkelspredningen i både ferskvann- og saltvannslaget. Prøvemudringen har dessuten vist oss at det er praktisk mulig å gjøre mudringsarbeidene også i perioder med høy vannføring og krevende værforhold, sier han.

Overvåkningen av partikkelspredning viser at mudringen ga en økt mengde partikler i vannet under aktivitet, men at den målte partikkelspredningen samsvarer godt med det som var forventet basert på Sintef sine beregninger i deres modell, heter det i pressemeldingen.

[ (+) Dette er status på mudringen i Borg Havn ]

Testet for gjenbruk av sedimenter

Deler av de forurensede mudremassene som ble tatt opp ble levert til Nes miljøpark for å få testet massenes gjenbrukspotensiale ved størrelsesseparering og vasking.

Dette ble utført innenfor rammene for forskningsprosjektet EarthresQue, der Kystverket er en partner.

– Dette er et spennende prosjekt som vi håper på sikt skal åpne for bærekraftige løsninger og økt kommersielt gjenbruk av slike masser – slik at et minimum av sedimenter i fremtiden må deponeres i sjøen og på land. Resultatene av disse testene blir presentert i mars, avslutter Fransson.

På www.kystverket.no/borg ligger det mer info om prosjektet, inkludert både erfaringsrapporten om prøvemudringen og en kortere oppsummering av den, og også podkast om resultatene fra prøvemudringen.

Kritisert prosjekt

Planene om å lagre deler av massene i et sjødeponi lenger ut i skjærgården har vært gjenstand for massiv kritikk. Kystverket har blitt anmeldt for forurensing av miljøorganisasjonen Neptune Network, og det har blitt arrangert både folkemøter og demonstrasjoner.

Miljøpartiet De Grønne har også vært kritiske til prosjektet.

– Vi kan ikke bruke havet som søppelplass i 2022, sier Erik Skauen i Fredrikstad MDG da han selv hadde vært ute på befaring i november i fjor.

– Vi er ikke imot mudringen i seg selv, men det må være en bærekraftig mudring der man benytter såkalt BAT – beste tilgjengelige teknologi, og man må lagre giftmassene på land. Under prøvemudringen skal det tas opp 10.000 kubikk, hvorav halvparten skal lagres på land og halvparten skal dumpes ved Svaleskjær. Det er veldig lite, i forhold til at 700.000 kubikk som skal fjernes i 2023–2025 når det egentlige arbeidet gjennomføres, sa Skauen.

[ (+) MDG: Prøvemudring og sjødeponi kan få store konsekvenser for livet i Oslofjorden ]