Frihet for deg som innbygger i Fredrikstad skal også gjelde i alderdommen. Men faktum er at dagens tilbud til eldre i kommunen vår, særlig med sykdommer som demens, ikke er god nok. Dagens omsorgssystem gir svært liten grad av frihet og selvbestemmelse.
Altfor mange eldre i kommunen vår må finne seg i leve et liv på vent og i ensomhet. For mange handler det meste om å vente på hjemmetjenester, på sykehjemsplass eller andre mangelfulle tilbud som systemet i dag kan tilby. I livets høst kan noen måneders ventetid være som et halvt liv. Når en 86 år gammel innbygger må vente sju måneder på et dagsentertilbud én dag i uka er det ikke bra nok.
Hvorfor skjer det ikke mer for å sørge for at det utvikles nye løsninger som kan gi nettopp det? I de neste årene vil antallet eldre innbyggere med demenssykdom øke kraftig i Fredrikstad. Gjennom dokumentarer på NRK i senere tid har vi sett at det er store problemer for systemet, ikke bare i vår kommune, men i svært mange kommuner.
Det offentlige helsevesenet ligger an til å knele, og helseminister Kjerkol har selv bedt oss forberede oss på at den offentlige velferdssystemet ikke kan ta seg av alle. Kan vi leve med at vi skal gi opp?
Sosiale entreprenører kan spille en særdeles viktig rolle i eldreomsorgen. Den kreativiteten som finnes hos gründere og næringslivet må vi ta i bruk i enda større grad. I dag oppfattes eldreomsorgen låst i en ideologisk tro på at det offentlig systemet alene kan og må løse alt. Virkeligheten vi ser rundt oss i Fredrikstad viser at det ikke er tilstrekkelig. Vi må åpne for flere og nye løsninger.
Nå er tiden for å se fremover, og også ta omsorgen for syke og pasienter med demenssykdom fremover.
Varierte botilbud vil gi eldre en tryggere og mer verdig alderdom. Der har Fredrikstad i tiår ligger milevis bak utviklingen. Politisk har det blitt snakket om et «Holmen 2», men fint lite har skjedd. Dagens politiske flertall har vist lite eller ingen kreativitet rundt å utvide botilbudet til alle de eldre med demens eller andre sykdommer vi vet vil komme.
Hjemmetjenester og hjemmesykepleie er viktig, og vil bli viktigere for den gruppen som kan og vil bo hjemme. Men også her bør vi åpne for kreativitet og større grad av andre initiativer. I Nederland har man i flere år utviklet et spennende modell for «nabolagsomsorg», Buurtzorg. Her driver små grupper av sykepleiere hjemmetjenester til eldre og syke i lokalmiljøet. Disse teamene drives med svært høy tillit til de ansatte, få sjefer og et minimalt byråkrati. En kjerneverdi i Buurtzorg-modellen er gode relasjoner mellom pleier og pasient. Man finner gode løsninger i hverdagen for den eldre eller syke som trenger pleie. Både de ansatte og de eldre som får hjelp rapporter at de er fornøyde med modellen. Dette kunne være et spennende eksempel å utforske også i Fredrikstad.
Vi kan ikke lenger drive eldreomsorgen slik vi har gjort gjennom mange år. Nå er tiden for å se fremover, og også ta omsorgen for syke og pasienter med demenssykdom fremover. Venstre ønsker å utforske og teste ut nye muligheter, både innenfor velferdsteknologi, men ikke minst nye ordninger som utfordrer og kan forbedre dagens system. Kommunen kan ikke lenger klare alt selv. Vi må bruke alle gode krefter, både private, næringsliv, organisasjoner og enkeltmennesker, for å gi våre eldre mer frihet, selvstendighet og verdighet i alderdommen.
[ Helene Saloua Apenes Matri: Velferdsstaten – verdt å kjempe for! ]
[ «Det er ikke mye å savne med å være pårørende, men jeg kommer til å savne hjemmesykepleien» ]