Det er nå snart et år siden den tidligere bebyggelsen ved Fagerliveien ble revet og deretter kjørt bort sammen med det som var av hagejord og planter. Etter nyttår begynte så et sprengingsarbeid som har pågått måned etter måned. Naboene plages av sirener, skyting, støy, rystelser og steinstøv, iblandet rester av sprengstoff.
Steinstøv er faktisk helsefarlig.
Den nederlandske jernbanen bruker store mengder stein i sine byggearbeider. De vil nå slutte å kjøpe norsk stein fordi arbeiderne blir syke av det kvartsholdige støvet. De som arbeider med stein kan bruke verneutstyr. Det er ikke praktisk for de som får støvet inn i huset gjennom dører, vinduer og ventilasjonsanlegg eller når de sitter på terrassen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/LOT43EF6XBEXPHUZBBK52LUTLY.jpg)
Når salvene er avfyrt begynner knusing av stein og flytting av steinmassene med gravemaskiner. Til slutt blir steinen lesset på lastebiler med stålkarmer og kjørt bort. Stein mot stål gir en orgie av desibel. Hvorfor utsettes folk for dette og kunne det vært unngått? Dette er ikke et spørsmål om byutvikling og heller ikke om fortettingsprosessen, selv om det også kan diskuteres.
Spørsmålet er ganske enkelt om det er nødvendig å påføre naboskapet så mye støy og ubehageligheter for å få bygget noen boliger? Det er klart at det pålegger en utbygger å gjøre byggearbeidet så skånsomt som mulig både for omgivelsene og de som bor der.
Kommunen, som gir byggetillatelse, skal også påse at slike hensyn blir tatt. I dette tilfellet har begge parter sviktet. Her er det ikke snakk om å tilpasse bygget etter terrenget, slik det er gode eksempel på fra før i området. Her skal terrenget tilpasses et huskonsept som åpenbart er tegnet for bygging på flatmark. Derfor må tusenvis av kubikkmeter stein skytes ut og transporteres vekk for å få en rett flate å bygge på.
[ 13 gamle hus skal erstattes av 69 boenheter i Fagerliveien ]
Derfor får også husene en bakside inn mot en gedigen loddrett betongvegg som rett nok er blitt helt usynlig på de flotte bildene i annonsene der man også har klart å senke Kringsjå slik at blokkene ikke skal skjemme inntrykket.
Når det nå går mot et år med grunnarbeid før byggingen kan starte, blir det vel også et spørsmål om økonomi, ikke bare for utbygger og de som før eller senere skal flytte inn, men man kan vel også stille spørsmål ved den samfunnsøkonomiske siden ved den ressursbruken som her finner sted?
Det er ingen grunn til tvil om de rent formelle prosedyrer med nabovarsel og så videre. Det naboene da tok stilling til var det ferdige resultatet. Ingen kunne forutse konsekvensene av å bo et år nærmest i et steinbrudd.
Det skulle vi tro at både utbygger og de som ga byggetillatelsen burde ha rimelig oversikt over. I dette tilfellet har bråket og ubehagelighetene hatt et nivå og en varighet som bør åpne for en debatt om kommunens ansvar for innbyggernes liv og helse.
[ Fagerliveien 9 solgt for 3,5 millioner kroner til til Fagerliveien Utvikling AS (+) ]
Vi får håpe at disse sider ved tilfellet Fagerlia ikke ble fanget opp i kommunens godkjenningsprosess, at det er lærdom å hente, slik at fremtidige prosjekter ikke blir drevet på samme måte.