Debatt

Marine næringer kan være med å redde Oslofjorden

En ny næring med potensial for nye arbeidsplasser vokser fram i Østfold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oslofjorden må reddes. Det er vi alle enige om. Men selv om vi kanskje ikke alltid er samstemte om hvordan det skal gjøres, så er det heldigvis bred enighet om at mange aktører må jobbe sammen og på tvers av sektorer for å nå målet.

Nå ser vi flere eksempler på at næringsvirksomhet kan bidra til å utvikle Oslofjorden til det bedre.

Viken fylkeskommune er med i det interregionale samarbeidet, Marint Grenseforum Skagerak, som skal gi mer marin og bærekraft utvikling i Skagerak. Målet med prosjektet er å stimulere til flere bedrifter som nytter ressursene i havet på en bærekraftig måte til sin forretningsvirksomhet.

Prosjektet kan vise til svært gode resultater både på norsk og svensk side av grensen, med 40 bedrifter involvert i prosjektets aktiviteter, 15 på norsk side og 25 svensk side.

Gjennom prosjektet følges også opp anbefalinger for kystbasert virksomhet for Østfold-kysten.

En av næringsklyngene i dette området er Utgårdskilen på Hvaler – en liten næringsklynge i stadig utvikling, med fiskeriutdanning som siste tilskudd. Anlegget sysselsetter 24 personer, som veier inn råvarene fra rekefiskerne, sørger for transport og logistikk – og ikke minst produserer sjømatprodukter.

I Engelsviken finner vi den lille gründervirksomheten Ting med Tang, som har vokst seg til en solid kompetanseleverandør på området tang og tare som en næringsmiddelressurs. Strategien er å gi opplæring til fagpersoner innen eksempelvis restaurantbransjen og matproduksjon om hvordan tang og tare kan benyttes i matretter, og også være en lønnsom ingrediens i fremstilling av dagligvareprodukter.

Tang og tare har også mange gode effekter ved at det renser havvannet, lagrer karbon og dermed bedrer klimaet. Det vil også kunne være en kilde til protein i for eksempel kraftfor til laks eller dyr. Da vil vi kunne slippe vi å importere like mye soya fra Brasil som vi gjør i dag. Det er et enormt potensial for å dyrke og revitalisere tareskogen langs kysten av Norge. Det kan lagre opptil 150 millioner tonn karbon. Det er seks ganger det utslippskuttet Norge har sagt de skal gjøre. Dette er noe vi kan utvikle langs kysten av Østfold og i Oslofjorden.

Pronofa i Fredrikstad, en datterbedrift av Denofa, satser nå stort på dyrking av Tunikater i Oslofjorden. Tunikater, eller sjøpung, er det eneste dyret som lager cellulose og de inneholder rikelig med omega-3. Det kan gjøre dem til alternativer for både bioetanol-drivstoff og som fôr for oppdrettsfisk. Proteinproduksjonen vi kan drive i havet gjennom å dyrke tunikater, kan bli utrolige 100 ganger høyere per kvadratmeter havoverflate enn hva vi kan få til per kvadratmeter noe sted på landjorda. Og maten tunikatene spiser finnes allerede i form av enorme mengder mikroorganismer i den næringsrike Oslofjorden, og vil samtidig bidra til bedring av vannkvaliteten i fjorden.

Skjell renser også havet. Det er store forekomster av den uønskede Stillehavsøsters i Oslofjorden, og stadig nye områder blir ferdigstilt for høsting til mat og annen bruk. Storm Østers, som plukker stillehavsøsters i Ytre Hvaler Nasjonalpark, har nesten 40prosent av det norske markedet. Det er også interessant å vite at det er et østersklekkeri for flatøsters på Koster som ønsker å selge nettopp østers til videre oppdrett hos norske produsenter. Det er noe vi også kan løfte fram på de rette steder dersom vi har den rette industrielle partneren i en slik virksomhet. Det bør vi jobbe for, – finne stedene, – finne operatørene og investorene, – og så sikre sysselsetting og næringsvirksomhet. Men vi trenger fagmiljøer, – og litt av det som skjer på Kalnes vgs. bidrar til å løfte dette i Østfold. Det er det eneste stedet mellom svenskegrensen og Stavanger at det undervises i fiskeri eller havbruk.

Fiskerne i Oslofjorden har et magert næringsgrunnlag og må i realiteten satse på reketråling. Likevel utgjør de basisen for en næringsklynge som omsetter for anslagsvis 300 millioner kroner i året. Årsaken er blant annet tilpasninger til en mer bærekraftig drift. Tidligere medførte denne aktiviteten store belastninger, med tungt og kraftig redskap som ble slept langs havbunnen. Men i samarbeid med fiskerne i Utgårdskilen har trålverkstedet Egersund Trål, avdeling Hvaler, utviklet en trål som både er skånsom mot havbunnen og som minimerer såkalt bifangst. Dette er tiltak som bidrar til å opprettholde et bærekraftig grunnlag for fiskeribasert næringsvirksomhet.

Denne typen aktivitet skal vi fortsette å legge til rette for. For slik næringsvirksomhet styrker Oslofjorden. Det blir rett og slett bedre vannmiljø gjennom forsvarlig bruk. Næringsvirksomhet kan hjelpe til med forbedret vannmiljø. I tillegg blir det sysselsetting og en ny æra for marine fagmiljøer. Fylkeskommunen skal være og er en drivende og koordinerende kraft i dette blant annet gjennom det interregionale samarbeidsprosjektene vi har med både Västra Götaland og Vestfold og Telemark.

Slikt samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser vil fortsette å komme miljø og arbeidsliv til gode i årene fremover.

Johan Edvard Grimstad (Sp), fylkesråd for næring og tannhelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt