Nå blir plastproblemet også en sak for plastprodusentene

– Norsk Industri er positiv til en global plastavtale, sier Gunnar Grini.

Han er bransjesjef for gjenvinningsbransjen i Norsk Industri, som er den største landsforeningen i NHO.

Råolje og naturgass er råstoffene den petrokjemiske industrien bruker for blant annet å framstille plastråvarene som den plastbearbeidende industrien trenger.

– Norsk petrokjemisk industri har tyngdepunkter i Bamble med Ineos/Inovyn, og ved Equinors raffineri på Kårstø og metanolproduksjon på Tjeldbergodden. I tillegg er det jo mange ulike plastbearbeidende bedrifter i Norge, og så klart også mange industri- og handelsbedrifter som er brukere av en rekke ulike plastprodukter, opplyser Grini.

Regner med motstand

Som tidligere omtalt i Dagsavisen, ble det nylig enighet om forhandlingsmandatet til en global plastavtale under FNs femte miljøforsamling. Ambisjonen er en forpliktende avtale i løpet av 2024.

– Plastforurensningen har vokst til en epidemi. Med dagens resolusjon er vi offisielt på vei til en kur.

Det uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) etter at over 170 land hadde blitt enige i Nairobi, etter forhandlingene som han ledet der.

Samtidig er det ikke gitt at alle vil ønske denne kuren hjertelig velkommen.

– Vi regner med sterk motstand fra den petrokjemiske industrien.

– Nå skal vi jobbe hardt for å forhindre tilbakeslag og forsøk fra industrien på å inkludere løsninger som ikke er reelle, som såkalt kjemisk «resirkulering» og påstander om plastnøytralitet i traktatprosessen, skriver den verdensomspennende miljøalliansen Gaia i en pressemelding.

Der vises det at nyhetsbyrået Reuters i februar kunne opplyse at American Chemistry Council (ACC), hadde forsøkt å forhindre at restriksjoner i plastproduksjonen skulle bli et tema i forhandlingene om en plastavtale. ACC representerer en rekke internasjonalt store petrokjemiske virksomheter.

[ Slik skal plastforsøplingen stanses ]

– Øker uke for uke

– De store plastaktørene skjønner at de er del av et problem, sier Erik Giercksky, leder av Ocean Stewardship Coalition i UN Global Compact, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv.

– Foreløpig er det ikke sterk nok støtte til en plastavtale blant de store petrokjemiske virksomhetene, konstaterer Giercksky også.

Selv om plastforurensningen er blitt et allestedsværende miljøproblem med enorme negative konsekvenser, har ikke det så langt forhindret videre vekst for plastbransjen.

Plastproduksjonen steg fra 2 millioner tonn i 1950 til 348 millioner tonn i 2017, og den kapasiteten ventes å bli doblet innen 2040, konstaterer FNs miljøprogram (UNEP).

– Plastindustrien er den delen av oljenæringen som vokser mest. Antallet fabrikker som produserer plast øker uke for uke, forteller Giercksky.

Kina er verdens største plastprodusent. En tredel av all plast som ble produsert i 2020, ble laget i Kina, ifølge Statista.com.

USA er en annen plastgigant med om lag 20 prosent av verdens plastproduksjon.

– Vi skal samtidig huske at plast er en viktig del av hverdag og næringsliv, også i utviklingsland. Plast er i dag del av den industrielle utviklingen og vanskelig å erstatte med andre materialer, påpeker Giercksky.

[ Nå kan vendepunktet for plastforsøplingen komme ]

– Vil gi innspill

Hvordan en global plastavtale vil kunne påvirke den norske plastbransjen, er Gunnar Grini i Norsk Industri usikker på.

– Det spørs jo helt på hvordan avtalen blir til slutt, påpeker han.

– I dag er EU den viktigste driveren med hensyn til regelverk og nye initiativer på plastområdet. Vi vil kanskje tippe at en global plastavtale vil ta inn mange av de samme mekanismene som kommer i regi av EU, og slik sett bidra til tilsvarende føringer utenfor Europa.

– Vil Norsk Industri forsøke å påvirke innholdet i den kommende avtalen?

– Norsk Industri vil gi innspill til norske myndigheter om hva vi tror kan fungere i en global plastavtale.

– Vi har allerede hatt et møte med Klima- og miljødepartementet der vi ga noen innspill til arbeidet i Nordisk Råd om innretningen av en metodikk for såkalte bærekraftskriterier i en global plastavtale, svarer Grini.

– Vi synes blant annet at det er viktig at en global plastavtale både forhindrer plastforsøpling, samtidig som det må være den samlede miljøbelastningen til ulike materialer som legges til grunn for politikkutviklingen.

[ Millioner av søppelplukkere er avhengige av plastavfall ]

– Skal være på stell

Parallelt med at arbeidet for å konkretisere innholdet i en global plastavtale så smått har begynt, jobbes det også på mange andre måter med å få bukt med plastforurensningen. Et aktuelt prosjekt i så måte er GloLitter, som ledes av Erik Giercksky i UN Global Compact, sammen med IMO (Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen) og FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk).

– Formålet med GloLitter er å få redusert den marine plastforsøplingen, særlig når det gjelder fiskeutstyr og forsøpling fra skip. Vi skal ha vårt første møte med bedrifter fra hele verden, også norske, om to uker, forteller Giercksky.

Den økende forståelsen av at verden står midt oppe i en enorm natur- og miljøkrise, øker mulighetene for at både dette og andre initiativ for å redusere plastforurensningen, vil bli vellykkede tror han.

– Næringslivet sier til oss at både leverandører, ansatte og kunder ønsker at ting skal være på stell. Signaleffekten av en plastavtale er at alle nå vil forvente mer når det gjelder plast.

– Et ensidig fokus på plast som søppel og at det må ryddes opp, holder likevel ikke. Verden trenger plast til mange formål, men den må både produseres og håndteres på en bedre måte, sier Giercksky.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen