Debatt
Folkestyret er verdt sin pris
Hold fast og stem NEI til Viken i slutten av februar. Velgerne tåler ikke enda et rødgrønt løftebrudd nå.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Så har endelig forslaget om å løse opp storfylket Viken kommet på bordet. Årets store julegave fra flertallspartiene i fylkestinget er at fylkesrådet anbefaler at fylkene Østfold, Akershus og Buskerud skal gjenoppstå. En klar og viktig seier for demokratiet!
Tvangssammenslutningen har vært meget upopulær blant folk flest i alle de tre tidligere fylkene helt fra starten. Nesten ingen vil ha Viken. Heldigvis får det mislikte og identitetsløse reformfylket meget kort levetid.
Det aller siste halmstrået de få tilhengerne av Viken griper til for å bevare gigantfylket, er prisen for oppløsningen: Det blir for kostbart å gå tilbake til de opprinnelige fylkene, blir det hevdet. De ivrigste får regningen for trippel-skilsmissen til å lyde på over en milliard kroner.
Det påståtte milliardbeløpet beskrives som vanlig med det forslitte yndlingsuttrykket: «Vanvittig sløsing med skattebetalernes penger». Med i regnestykket er selvsagt også alle pengene det kostet å etablere det mislykkede Viken i sin tid. I tillegg kommer prisen for å demontere kolossen. At det nå ikke trengs noe nytt Viken-fylkeshus i Sandvika til nærmere en milliard kroner, er behendig nok ikke tatt med i utregningen.
Det er også helt stille om hvor stikk i strid med folkestyre-tanken et kjempe-fylke med over 1,2 millioner mennesker er. I Norge har vi en over tusen år gammel tradisjon med nær- demokrati gjennom det eldgamle tingsystemet. Bortsett fra i enevoldstida og under okkupasjon og ulike kriger, har berørte nordmenn alltid hatt et ord med i laget om hvordan bygd, by, landsdeler og hele landet skal styres.
Gjør som Einar Gerhardsen! Åpne vinduet på jobben eller hjemme og kjenn hvilken retning vinden blåser.
Frode Rekve
I moderne tid har vi lenge holdt oss med tre folkevalgte demokratiske nivåer: kommunestyrer, fylkesting og storting. Denne styringsmodellen basert på aktiv folkelig medbestemmelse, har ført Norge til toppen av de fleste demokrati-barometre i hele verden. Få land kan vise til større allmenn delaktighet og aktiv påvirkningsmulighet i de fleste viktige saker i samfunnet.
I tillegg har fagforeninger og interesseorganisasjoner stor påvirkningskraft på samfunnsøkonomien, avgjørende beslutninger og planer i næringslivet og i det sivile samfunn. Vi har all grunn til å være stolte av det levende folkestyret og de mulighetene vi har til å forme samfunnsutviklingen. Derfor må demokratiet styrkes, ikke svekkes! Svære, fjerne enheter gir folk en avmaktsfølelse i stedet for inspirasjon til sunt engasjement.
Fra enkelte hold blir det også hevdet at det som forgår i et fylkesting er kjedelig og uinteressant for folk flest. Det kommer selvsagt an på øynene som ser, men vanligvis er folk flest svært opptatt av offentlig transport, veier og trafikk – for ikke å snakke om hvor de videregående skolene skal ligge og hvilket tilbud de skal ha. Svært mange er også opptatt av vilkårene for idrett og kultur. Og jo nærmere, dess større interesse. Jo større avstand, som for eksempel fra Geilo til Halden, dess mindre.
Et annet fattig argument er at ingen har vel så langt hatt noe vondt av Viken. Men det var vel heller ikke meningen? Hensikten med nærdemokrati og folkestyre på fylkesnivå er jo å gi folk flest anledning til å være med på å bestemme hvordan tilbud og utvikling skal være nettopp i det fylket der folk er kjent, bor og lever til daglig.
Til enkelte rødgrønne fylkespolitikere i Viken som fortsatt måtte være i tvil om oppløsning av det upopulære storfylket er riktig, vil jeg bare si:
Gjør som Einar Gerhardsen! Åpne vinduet på jobben eller hjemme og kjenn hvilken retning vinden blåser. Hold fast og stem NEI til Viken i slutten av februar. Velgerne tåler ikke enda et rødgrønt løftebrudd nå.