Debatt

Rekefisket er historisk

Visste du at det norske rekefisket startet i Oslofjorden?

«Hvis det blir forbud mot å tråle innenfor grensene til Ytre Hvaler Nasjonalpark betyr det kroken på døra for de minste.»
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De første fiskerne fra Hvaler begynte i 1905. Trålingen foregikk med seil, og trålen tok de under armen på vei hjem for reparasjon.

Et eventyr

Starten var eventyrlig. Sommeren 1897 prøvefisket havforskeren Johan Hjort de dype rennene utenfor Hvaler, Hvalerdypet som fiskerne kaller det. Med en liten bunntrål fikk han til sin store forbauselse stadig vekk store, fine eksemplarer av dypvannsreka Pandalus Borealis. Til da hadde forskerne trodd disse rekene bare fantes i arktiske farvann. Årene etter kartla han flere tråldrag i hele Oslofjorden, og overlot kunnskapen til lokale fiskere. Fiskerne utviklet i sin tur tråler som egnet seg til så store dyp. Redskapen var ikke større enn at de kunne reparere den på kjøkkengulvet.

Halvparten i Østfold

For 25 år siden intervjuet jeg Jens Aleksandersen fra Utgårdskilen. Han fortalte: «Den første på Hvaler til å tråle reker var Oscar Kristiansen fra Utgårdskilen, i 1905. Allerede året etter fulgte faren min, Olaves Arntzen, etter. Han prøvefisket på Flåa ved Færder, på slep etter faren sin, med 50 favner tau mellom dem. Merkelig nok fikk både far og bestefar like mye reker.» Ifølge norsk fiskeristatistikk ble halvparten av alle reker fisket i Norge i 1908 landet i Østfold, mest på Hvaler. I dag har en tredel av alle reker på Skagerrak-kysten landingssted Hvaler.

Fisken borte

Dette tradisjonsfisket prøver nå visse forskere og miljøorganisasjoner å fjerne. De hevder trålingen ødelegger havbunnen og er årsaken til at fisken er borte fra fjorden. At fisken er borte er det ingen tvil om. Det har skjedd i løpet av de siste tiårene, uten at noen sikkert vet årsaken. Teoriene er mange: overfiske, utslipp fra renseanlegg og jordbruk, fritidsfiske, sel og skarv. Aftenposten lørdag skrev at vannet i indre fjorden har vært grønt av giftige alger de siste dagene. Fjorden er presset, og algeveksten er et symptom på det. Ingen vil vel hevde at årsaken til det er rekefiske.

Små trålfelt

At kysttorsken er borte skyldes neppe tråling. Den må foregå på minst 60 meters dyp, og så grunt fisker bare de minste båtene. At bunntrål etterlater spor på havbunnen er klart. De samme tråldragene har vært i bruk i over 100 år, uten at rekene er forsvunnet. Dagens tråler er dessuten skånsomme mot bunnen. Havbunnen i tråldragene i Oslofjorden består av smale renner av leirbunn mellom fjell og stein. Dermed ligger en stor del av bunnen i fred for tråling. Å tråle utenfor betyr revnet trål og kostbar reparasjon. Rekeflåten på Hvaler er konsentrert i Utgårdskilen. Ta en titt på båtene her. De fleste er små trålere, under 11 meter. De største er også småbåter, sett i forhold til fiskeflåten ellers i Norge.

Kortreiste reker

Hvis det blir forbud mot å tråle innenfor grensene til Ytre Hvaler Nasjonalpark betyr det kroken på døra for de minste. Får forskerne bak rapporten om kysttorsken det som de vil, betyr det slutten på alt trålfiske på Hvaler. Da er det ikke bare fiskerne som mister jobben. Mottak, trålverksted og annen servicenæring blir rammet. Å komme til en aktiv fiskerihavn, se båtene losse fangsten og kjøpe ferske reker og kreps er et trekkplaster også for turistene. Miljøorganisasjonen WWF har lenge prøvd å ramme rekefisket i Sverige, ved å rødliste reker fra Skagerrak. Isteden anbefaler de å kjøpe reker fisket ved Grønland eller i Barentshavet. Kortreist?

Gunn Hedberg

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen