Debatt

Jon-Ivar på jernbanesporet

Nygård er ikke bare stolt. Han virker rett ut sagt lysten, pigg og ivrig på å gyve løs på alle de kompliserte oppgavene. Forstå det det som kan.

«Å være samferdselsminister er en uhyre krevende og slitsom jobb. Det er en slags uriaspost i regjeringen.», skriver Frode Rekve. Her samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sammen med  
statssekretær Mette Gundersen under nøkkeloverrekkelsen i Samferdselsdepartementet.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
.

Helt siden han var liten gutt har landets og Fredrikstads nye samferdselsminister vært omgitt av jernbanespørsmål. Faren hans var jernbanearbeider og jobbet i Jernbaneverket. Nygård ble nærmest flasket opp med tog og jernbane. Som ordfører i hjembyen har skuffelsene omkring jernbaneutbyggingen i Østfold vært tunge å bære. Nå har han selv det øverste ansvaret. Og han gleder seg som en unge.

Det er herlig å se en erfaren og ansvarlig politiker i mørk dress bli en smule overveldet av følelser og ta til tårene av stolthet og glede i full offentlighet på Slottsplassen over å bli Fredrikstads første statsråd etter krigen. Det gikk som vi spådde, og det er ham vel unt.

Å være samferdselsminister er en uhyre krevende og slitsom jobb. Det er en slags uriaspost i regjeringen. Alle landsdeler, byer og bygder vil ha nye og bedre veier, jernbanespor, effektive ferjesamband og tilfredsstillende flytrafikk til samme tid og helst med en gang. Samtidig sitter berørte folk på gjerdet og passer på at ikke samferdselsministeren forfordeler sitt eget hjemfylke.

En av Nygårds forgjengere, samferdselsminister Kjell Opseth fra Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane, fikk et slikt rykte. Han hadde en rå politisk gjennomføringskraft. Men mange syntes nok at flere av de store samferdselsprosjektene altfor ofte særlig gagnet hjemfylket hans. Avisenes mange karikaturtegninger av Opseth på bulldoseren i vestlandsnatur var morsomme, men også litt urettferdige og sårende.

Å være samferdselsminister er en uhyre krevende og slitsom jobb. Det er en slags uriaspost i regjeringen.

—  Frode Rekve

Allikevel er altså nettopp sjefsjobben i det kompliserte samferdselsdepartementet Jon-Ivar Nygårds politiske drømmeposisjon. Og Nygård er ikke bare stolt. Han virker rett ut sagt lysten, pigg og ivrig på å gyve løs på alle de kompliserte oppgavene. Forstå det det som kan. Det finnes ikke mange populære samferdselsministre.

Nå søker vel heller ikke Jon-Ivar først og fremst popularitet. Han har sikkert allerede fått mer enn nok pepper for mange planlagte utbyggings- og samferdselsprosjekter som ikke har gått som de skal i Fredrikstad og nedre Glomma- regionen de siste årene. Han har lært seg å tåle skuffelser og nederlag. Og mon tro om det ikke bor en aldri så liten Opseth i Nygård også når det gjelder politisk tæl, vilje og drivkraft. Han kommer trolig også til å få til ting og lage vei i vellinga.

Nygård har styrt et rødgrønt Fredrikstad i 10 år, og har lært seg å manøvrere i et sammensatt politisk landskap. Dette kommer han til å få stor nytte av i rikspolitikken. Ikke minst når det gjelder å få vanskelige saker gjennom i Stortinget.

Jon-Ivar har erklært seg som en sterk tilhenger av en ny, god og effektiv intercitytog-løsning på Østlandet. Denne saken ligger Nygårds jernbane-hjerte svært nær. Vi kan nesten kalles det hans fanesak I rikspolitikken. Og man behøver ikke å være spåmann for å regne ut at han kommer til å sette absolutt all politisk kraft og prestisje inn på å få til en god jernbaneløsning på Østlandet hurtigst mulig. Selv om det skulle koste ham et Opseth-stempel. Nygård vet nemlig godt at også han har en hel landsdel i ryggen.

Fredrikstad fikk altså sin første statsråd i en norsk regjering etter krigen på torsdag. I 1939 tok Johan Nygaardsvold Kommandanten i Gamlebyen og høyremannen Birger Ljungberg fra Kråkerøy inn i sin regjering som forsvarsminister. Ljungberg ble med regjeringen til London, men ble erstattet av Oscar Torp fra Sarpsborg allerede i 1941.

Halden fikk også sin andre statsråd på torsdag. Den første var en av de såkalte sølvguttene i Arbeiderpartiet på 70/80-tallet, tidligere olje- og energiminister Arvid Johanson. Han ble senere redaktør i Halden Arbeiderblad.

Torsdag ble Anne Beathe Tvinnereim fra Torpedalen i Halden utnevnt som ny utviklings- og bistandsminister. Hun er vel kvalifisert til jobben med erfaring fra Den norske ambassaden i Mosambik, UD, Norad og en lang rekke viktige politiske verv for Senterpartiet der hun for tida er nestleder.

Vi ønsker Østfolds to – ja, hele TO – nye statsråder lykke til ved Kongens bord og i rikspolitikken! Og bevare oss vel, som det heter i Festningsbyen.