En svært viktig rapport som årlig peker på problemer og mangler ved helsetjenestene i kommunen, og er etter Pensjonistpartiets menig, det man helt klart kan kalle de svakes rop om hjelp.
[ Full seier til SV om tettere oppfølging av brukerombud-sakene ]
En etter en gikk derimot partiene på talerstolen med fine festtaler som fortalte hvor viktig denne årsrapporten var, men når det kom til votering, var det kun ett parti, Frp, som støttet Pensjonistpartiets forslag i ti punkter om å straks-vedta alle de punktene som brukerombudet selv hadde pekt på:
- Fredrikstad kommune sørger for et system som gir mulighet til å kunne møte opp og få bistand for dem som ikke kan søke tjenester digitalt.
- Tildelingskontoret vurderer om klager som gjelder barn, der det søkes BPA, skal gis økt fokus, slik at sakene unngår lang samlet behandlingstid.
- Kommunen må sikre at kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en tjeneste som blir bedre kjent blant målgruppen og for kommunens øvrige virksomheter.
- Ordningen med refusjon for bomavgift for barnefamilier med lav inntekt gjøres bedre kjent blant aktuelle tjenester i kommunen.
- Brukere som ønsker å bytte veileder får innvilget dette, så langt det er mulig, uavhengig av tjenestested.
- Kommunen må sørge for at brukere ikke blir avvist når de henvender seg for å søke nødhjelp. Alle som befinner seg i en vanskelig situasjon skal møtes med respekt og få sitt hjelpebehov avklart.
- NAV Fredrikstad bør være tilbakeholdne med å sette vilkår som de ikke klarer å følge opp i sosialhjelpssaker. Videre bør NAV Fredrikstad gi tydelig informasjon om at vilkår kan påklages.
- De statlige veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp gjøres tilgjengelig på Fredrikstad kommunes hjemmeside.
- NAV Fredrikstad bør informere i sine vedtak om at Brukerombudet kan bistå med å utforme en klage på vedtak etter sosialtjenesteloven.
- Kommunen utarbeider et skjema som bruker kan fylle ut og sende til kommunen når det er feil eller mangler i de boligene kommunen disponerer.
Vi er lei av prat og fine festtaler.
Slik gikk det derimot ikke. Flertallspartiene stemte nei til Pensjonistpartiets forslag, og svaret var at man måtte lytte til administrasjonens fremlegg i de ulike utvalgene siden, slik tradisjonen har vært. Det hjalp ikke engang at flere representanter pekte på at det ikke hadde skjedd noe med punktene fra tidligere år, og at det var de samme problemene som gikk igjen fra flere år tilbake.
Ei heller hjalp det at det var flere punkter til forbedring som ikke hadde kostet ei krone å gjøre noe med direkte, og de fleste punktene kunne med letthet blitt endret på en-to-tre.
Da gjenstår det bare å se hva som kommer ut av dette når saken kommer til utvalgene. Pensjonistpartiet er ikke for positive etter tidligere erfaringer. Vi er ellers rimelig lei av prat og fine festtaler.