Debatt

«Det er en misforstått motstand mot sammenslåing av tingretter»

Politikere og andre i Østfold burde være opptatt av hvordan domstolene best kan rustes for å ivareta rettssikkerheten for den enkelte, og ikke at det blir noen kilometer ekstra å reise for de få som en sjelden gang er i retten, skriver åtte tingrettsdommere fra Fredrikstad og Halden tingrett.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av tingrettsdommerne:
Tina Bergstrøm, Torbjørn Fjeldstad, Geir Dalene, Anne Kristin Uhre-Nielsen, Linda Stenersen, Svein Magnussen og sorenskriver Arnfinn Agnalt, Fredrikstad tingrett og Halden tingrett

Domstolkommisjonen har nettopp lagt frem sitt forslag til ny domstolstruktur der dagens 60 tingretter foreslås redusert til 22 med til sammen 30 rettssteder. I Østfold har tingrettene i Moss, Sarpsborg, Halden og Fredrikstad inngått en intensjonsavtale om sammenslåing til én domstol med navnet Østfold tingrett. Kommisjonen er enig i at det bør etableres en slik tingrett. Fordi felles tinghus for Østfold tingrett skal behandles i en egen prosess, foreslår ikke kommisjonen hvor tingretten skal ligge. Heggen og Frøland tingrett bør slås sammen med Follo tingrett med rettssted på Ski, mener kommisjonen.

Forslaget har vakt stor motstand fra politikere på tvers av partigrensene. Det er kommet uttalelser fra politisk hold om at folk må ha nærhet til tingretten og få tjenester fra en domstol der de bor og lever, at en sammenslåing vil føre til at folk ikke lenger vil ha tilgang til rettsapparatet og at sammenslåing vil utgjøre en alvorlig svekkelse av rettssikkerheten. Advokatene i Moss og Rygge har utrykt bekymring for at en sentralisering av tingrettene vil kunne få konsekvenser for rettssikkerheten. Blant annet er man bekymret for om dommerne i Østfold tingrett er villige til å dra på befaringer i samme utstrekning som tidligere.

Som dommere har vi behov for å imøtegå disse uttalelsene.

Hva er rettssikkerhet? Kjernen i begrepet rettssikkerhet er at borgerne skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra maktutøvernes side. Domstolene skal, som én av maktutøverne, opptre på en betryggende måte og treffe avgjørelser som er kontrollerbare og forutsigbare. En side av rettssikkerheten er at det skal være mulig å få prøvd saken sin for en domstol. Dette er uttrykt i Grunnloven § 95: Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol, og avgjørelsen skal treffes innen rimelig tid.

En forutsetning for å få dette til er at domstolene har sterke fagmiljøer som kan møte de kravene et stadig mer komplekst og rettslig regulert samfunn innebærer. Sakene blir mer omfattende og kompliserte. For å henge med i samfunnsutviklingen må domstolene endre seg. Ellers vil domstolene bli spilt ut over sidelinjen, og andre organer, som nemnder og forskjellige typer private voldgiftsdomstoler, vil ta over. Domstolene må derfor organiseres i enheter som er sterke nok til å sikre gode fagmiljøer og nødvendig kompetanseutvikling. Med større enheter vil det være mulig med moderat spesialisering av dommere på enkelte viktige saksområder. I dag er enhetene for små til at dette lar seg gjøre.

Les også: Solberg om tingrettsnedleggelser: – Sannsynligvis et altfor sterkt grep  

Det kan virke som at mange av de kritiske røstene bygger på at folk flest stadig har noe med tingrettene å gjøre. Faktum er at de aller fleste aldri er i retten i det hele tatt. Gjennomsnittsborgeren er i retten én gang i løpet av livet. Det kan også virke som at det hersker en oppfatning om at en må møte opp personlig i tingretten for å starte opp og innlevere dokumenter i en sak. Det er feil. I de største domstolene og en del andre domstoler er det i dag slik at alle som skal samhandle med domstolene, må gjøre det digitalt. På sikt vil alle domstoler bli digitale.

Kommisjonens anbefaling innebærer at 95% av befolkningen vil ha en reisevei på under to timer til nærmeste tingrett. Avstandene i vår region er korte, med et godt utbygd vei- og kollektivnett. Dette gir korte og effektive reiseavstander. Reisetidsanalyser viser at samtlige innbyggere i domssognet Østfold tingrett vil nå en ny, samlokalisert domstol innen i overkant av én time. De aller fleste vil nå domstolen langt raskere enn det. I denne forbindelse må vi tilbakevise bekymringen til advokatene i Moss og Rygge om at dommerne i Østfold tingrett oftere vil si nei til befaring på grunn av reiseavstand. Hvorvidt en skal ha befaring i en rettssak, beror på om det er nødvendig for å opplyse saken.

Det er ikke riktig at etablering av Østfold tingrett vil innebære at folk ikke lenger vil ha tilgang til rettsapparatet. Tilgangen og tilbudet vil ikke bare bestå. Det vil bli bedre.

Debatt: «Domstolene i Østfold må opprettholdes»

Politikere og andre i Østfold burde være opptatt av hvordan domstolene best kan rustes for å ivareta rettssikkerheten for den enkelte, og ikke at det blir noen kilometer ekstra å reise for de få som en sjelden gang er i retten. For det er grunn til alvorlig bekymring for domstolene. Ikke fordi enhetene vil bli større, men fordi Regjering og Storting over mange år ikke har sørget for helt nødvendig finansiering. Det domstolene trenger, er politikere og andre som engasjerer seg for å snu denne situasjonen.

Mer fra: Debatt