Mahtab, Ellen, Olivia, Faranak og Ahmed følger yrkesdrømmen – og en klar plan

Glemmen videregående skole i Fredrikstad er en av fylkets største på videregående opplæring tilpasset voksne, med cirka 400 elever fordelt på 23 klasser. For å ha rett til voksenopplæring må du være over 25 år, og ikke ha fullført videregående skole. Rådgiver Nina Ansteensen Kottum, forteller at det tilbys både utdanning som gir yrkeskompetanse og generell studiekompetanse.

– Utdanningen gir yrkeskompetanse over to og et halvt til tre og et halvt år, og generell studiekompetanse mellom ett til tre år. Uten tvil er det mange som setter pris på undervisning med kombinasjon av teori og praksis. Frafallet er lavt, noe som nok har sammenheng med at vi jobber mye med valg av linje i forkant. Når det er sagt, forstår vi at det kan være krevende å gjennomføre en utdannelse i voksen alder, gjerne med en deltidsjobb og ansvar for familie i tillegg.

Økonomisk utfordrende

Faranak Kheirabadi (43) og Olivia Villarosa (51) er Vg3-elever på voksenopplæringen Helse- og oppvekstfag. Ingen av dem er i tvil om at de har valgt riktig utdannelse, men innrømmer at det er utfordrende.

– Fordelene med voksenopplæringstilbudet er at det bidrar til integrering, motiverer til videre utdanning – og gjør at man føler seg nyttig og verdsatt i samfunnet. Men jeg føler at skolesystemet i Norge er veldig strengt, smiler Faranak som kom til Norge fra Iran for ni år siden.

I kofferten hadde hun med seg en mastergrad i fysioterapi og doktorgrad i patologi fra hjemlandet. Utdannelser hun ikke får godkjent i Norge, derfor ble det å starte på nytt som elev på linja Helse- og oppvekst.

– Mange av oss har erfaringer og kunnskaper som kan komme til nytte i arbeidslivet. Ulempen for oss voksne er at vi har mange andre utfordringer i hverdagen. Med barn og familie, å bidra økonomisk til familien og med høyt stressnivå når det gjelder innlevering av oppgaver, blir det ofte krevende. Jeg husker selv fra tiden som ung student på universitetet, livet var annerledes, mener Faranak, som oppfatter et for stort skille mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Alle er like viktige, vi jobber jo sammen. Jeg trives veldig godt med skolegangen og er fornøyd, men for egen del ble jeg nødt til å si opp en deltidsjobb som assisterende fysioterapeut for revmatikere – fordi jeg skulle i praksis. Et eget lån i praksisperioden, eller en liten lærlinglønn, hadde betydd alt, sier Faranak Kheirabadi til Dagsavisen Demokraten.

I flere andre land er det første målet å få innvandrere i jobb, og deretter tilby dem utdannelse. Jeg tror det er rette veien å gå.

—  Faranak Kheirabadi (44), Vg3-elev voksenopplæring helsearbeiderfaget

Debatt: Nøkkelen til god inkludering er arbeidspolitikk som omfavner alle

(Saken fortsetter under bildet)

Tidligere ut i praksis

Olivia Villarosa kom fra Filippinene til Norge for fire år siden. Hun innrømmer at språkbarrieren er tyngende.

– Etter sju måneder på norskkurs, søkte jeg sommerjobb på Solliheimen sykehjem her i Fredrikstad, og fikk den. Ergo hadde jeg noe praktisk erfaring før jeg begynte på voksenopplæringen. Nå har jeg fått en deltidsstilling annenhver helg, men når det gjelder økonomien gjelder det samme for meg. Vi trenger å tjene penger, jeg kan ikke være avhengig av økonomisk støtte fra mannen min hele livet.

Praksisperiodene burde kommet allerede i første skoleår, mener både Faranak og Olivia.

– I flere andre land er det første målet å få innvandrere i jobb, og deretter tilby dem utdannelse. Jeg tror det er rette veien å gå – det tar for lang tid fra teori til praksis, sier Faranak Kheirabadi og får støtte av medelev Olivia:

– For min del er det i det praktiske arbeidet jeg får bedre norskkunnskaper.

– Nå er du snart ferdig med utdannelsen og blir helsefagarbeider. Har du tro på fast jobb?

– Jeg håper selvfølgelig på det. Men når jeg ser hva kommunen kan tilby, er det ofte små stillingsstørrelser. Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at jeg har valgt riktig yrkesvei. Norge er et trygt og godt land å bo i, på alle måter. Skal du jobbe med eldre mennesker må du ha hjertet med deg, er min mening. Når jeg pleier gamle, tenker jeg ofte på mine egne foreldre. Jo, uten tvil, jeg gleder meg veldig til å få fagbrevet, avslutter Olivia.

Jeg forklarte tydelig hva jeg ønsket å jobbe med, men når de sendte meg på et todagers kurs på Quality hotell for å lære å lage drinker, ble jeg egentlig bare trist.

—  Mahtab Bahrami (41), utdannet som jordmor i hjemlandet Iran.

(Saken fortsetter under bildet)

Flere minoritetsspråklige

Fagleder Eksamen og Voksenopplæring på Glemmen videregående skole, Geir Herikstad, forteller at de senere årene er det en større andel voksne med minoritetsbakgrunn som søker og starter på voksenopplæring.

– For denne gruppen er selvfølgelig tilbudet av stor betydning. Å få tilbud om utdanning i landet man har flyttet til betyr mye. Deltakerne er motiverte og takknemlige for å få ta en utdanning. I tillegg har de stor forståelse for at innpass i arbeidsmarkedet, i større grad enn tidligere, krever formell kompetanse i form av fagbrev, forteller Herikstad, og legger til:

– Noen av linjene/tilbudene er utarbeidet i samarbeid med NAV. Som eksempelvis Gjenvinningsfaget og Menn i Helse. Andre er opprettet med bakgrunn i søkerantall til ulike fag, eller styrt etter behovet for arbeidskraft. Helsefagarbeiderutdanningen er veldig populært, her har vi opp til halvannet års ventetid for å få plass. I tillegg er det noe ventetid på inntak til Elektrofag. For øvrig startet vi i januar opp en linje for transport og logistikk, økt netthandel gir behov for faglærte i denne delen av varehandelen.

[ – Flere står og gråter under sine muntlige presentasjoner ]

Plasserte jordmor ved bardisken

Mahtab Bahrami (41) tar påbygging til generell studiekompetanse på Glemmens voksenopplæring. I hjemlandet jobbet hun på et stort sykehus i Teheran, har en bachelor som jordmor og forsket på epilepsi. Før hun for fire år siden kom til Norge.

– Utdannelsene er forskjellige i Iran og Norge. Her blir man først sykepleier og deretter jordmor, i Iran tar utdannelsen deg direkte til jobben som jordmor. Nå tar jeg påbygg med fagene norsk og engelsk. Drømmen er å studere medisin. Selv om alle sier til meg at det er krevende, og man må ha veldig gode karakterer, slipper jeg ikke den planen, forteller Mahtab.

Bistanden fra NAV har hun lite positivt å fortelle om.

– Ofte hørte jeg at «NAV hjelper alle» men slik ble det dessverre ikke for meg. Jeg forklarte tydelig hva jeg ønsket å jobbe med, men når de sendte meg på et todagers kurs på Quality hotell for å lære å lage drinker, ble jeg egentlig bare trist. Problemet er at man ikke alltid får møte saksbehandleren ansikt til ansikt.

Mahtab ga ikke opp, og begynte selv å sjekke ut hvilke muligheter som fantes. Med begrensede språkkunnskaper ble det en krevende oppgave. Helt til hun kom i kontakt med Glemmen-ansatte Nina Ansteensen Kottum og Geir Herikstad.

– De har vært helt fantastiske med motivasjon og veiledning til riktig utdanningsløp. Det er litt artig å se forskjellene på hvordan skolene fungerer i Iran og her i Norge. Som eksempel fikk vi ikke bruke PC-er på skolen – videregående skole i Norge er nesten som på universitetsnivå i mitt hjemland. Språkkunnskapene er fortsatt noe jeg må jobbe mye med, men føler jeg er på god vei.

[ – Glemmen videregående skole har vaksinen mot høyreekstremisme ]

(Saken fortsetter under bildet)

Framtidens yrke

I skolens lokaler på Lisleby deltar 14 elever i voksenopplæringen i gjenvinningsfaget. Studietilbudet er opprettet i samarbeid med NAV og Viken fylkeskommune. Lærer Ole Jørgen Iversen forteller om motiverte deltakere.

– Mange blir nok forbauset over hvor mye dette faget omfatter. Vi startet i august 2021, og etter halvannet år skal deltakerne ut i lære. Gjenvinningsfaget er i en bransje i stor utvikling, med mange segmenter. For å treffe kompetansemålet er vi derfor avhengig av at elevene er innom flere gjenvinningsbedrifter som glass, metall eller batterigjenvinning, forteller Iversen, som har stor tro på at mange har gode muligheter til en fast jobb etter å ha tatt veien fram til fagbrev:

– Det planlegges et stort renseanlegg for restavfall her i Fredrikstad, så absolutt – en bransje i vekst. I voksenopplæringsklassene er det ofte store forskjeller på både forkunnskaper og praktisk erfaring, men vi ser en rask utvikling i læring. Her i Tomteveien har vi investert mange kroner i nye maskiner og verktøy. Et sikkert framtidig yrke, hvor opplæringen spenner fra teori til bruk av hammer og programmering.

(Saken fortsetter under bildet)

– I dag skal jeg redde verden

Ellen Harlem Tharaldsen (42) og Ahmed Nor Abdullahi (23) er to av elevene på gjenvinningsfaget. Ellen tok sjansen på å si ja til en utdannelse hun egentlig ikke visste så mye om.

– Jeg forsto selvfølgelig hva gjenvinning dreide seg om. Men at utdanningen også skulle omfatte dreiing, boring og programmering av maskiner hadde jeg ikke tenkt på, smiler hun.

Vi kan ikke fortsette å forbruke slik vi gjør.

—  Ahmed Nor Abdullahi (23), deltaker i voksenopplæringen Gjenvinningsfaget.

Etter å ha jobbet litt som renholder, og hos en pizzakjede, bestemte Ahmed seg for å ta en utdannelse.

– Det er viktig å ha kunnskap om maskinene i et sorteringsanlegg, det er jo de som gjør jobben og må fungere til enhver tid, mener han.

Ahmed fikk innblikk i gjenvinningsbransjen etter en sommerjobb hos firmaet Sirkel i Fredrikstad. Til gjenvinningsanlegget på Øra kommer det glass- og metallemballasje fra kommuner i hele Norge.

– Da jeg virkelig så hva dette handlet om, tenkte jeg: Dette er framtiden. Jeg gleder meg til å komme ut i en fast stilling. Vet du, det er ikke mange som hver morgen kan si: «I dag skal jeg redde verden». Men det er faktisk slik jeg føler det i forhold til denne utdanningen – det motiverer meg, sier han og legger til:

– Vi kan ikke fortsette å forbruke slik vi gjør. Under sommerjobben på Sirkel la jeg merke til hvor utrolig mye rart folk kaster til gjenvinning. Det dukket faktisk opp både CD-plater og våpen på transportbåndet.

(Saken fortsetter under bildet)

Det grønne skiftet

– Hva tror dere om mulighetene for fast jobb etter bestått fagbrev?

– Jeg tror garantert på en fast jobb etter fullført opplæring, svarer Ahmed Nor Abdullahi kontant.

Medelev Ellen Harlem Tharaldsen velger å ta ett steg av gangen.

– Jeg håper å få en læreplass fra neste år, og deretter ta fagbrev. I stillingsannonsene ser jeg at bedriftene helst ønsker medarbeidere med fagbrev. Et lite paradoks, siden det er få faglærte i bransjen – noe som også vil spille inn på hvor mange lærlinger en bedrift kan ta inn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

VOKSENOPPLÆRING

Ønsker du å starte en yrkesutdanning som voksen? Videregående opplæring for voksne er et tilbud for deg som er 25 år eller eldre, og som ikke har fullført videregående opplæring tidligere.

Når har du rett til voksenopplæring?

• Du er 25 år eller eldre
• Du har fullført grunnskole eller tilsvarende
• Du har ikke tidligere fullført videregående opplæring
• Du er bosatt i Viken
• Du har gyldig oppholdstillatelse i Norge

Tilbudet omfatter også alle som har fullført videregående opplæring i utlandet der denne opplæringen ikke godkjennes som studie- eller yrkeskompetanse i Norge.

Om du ikke har rett til videregående opplæring for voksne, kan du likevel få tilbud om opplæring dersom du er kvalifisert og det er ledige plasser.

Les mer om retten til voksenopplæring på vilbli.no

Kilde: Viken fylkeskommune

---

---

VOKSENOPPLÆRING GLEMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Skolen i Fredrikstad tilbyr voksenopplæring i følgende fag:

• Bilmekaniker
• Transport og logistikkfaget
• Gjennvinningsfaget
• Elektrikerfaget
• Helsearbeiderfaget
• Barne – og ungdomsarbeiderfaget
• Påbygg til generell studiekompetanse

I tillegg kan man få tilbud om ett år opplæring i norsk og engelsk, for deltakere som har kort botid i Norge og som har behov for dette.

---