Selv om det er på slutten av skoledagen, summer det ikke av stemmer i den store kantina på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Fortsatt preges skolehverdagen av en forsiktig tilbakekomst.
– Vi har fått beskjed om å ikke klemme så mye, eller drikke av hverandres flasker, sier Ingila Ayuobi, førsteårselev og elevtillitsvalgt på linja Kunst, design og arkitektur (KDA).
– Rart at vi gikk direkte fra rødt til grønt nivå
Dagsavisen Demokraten treffer Ingila, Nora Bjerkeli Nilsen, elevtillitsvalgt vg2 Helse og oppvekst og August Claes Reece, elev vg3 medier og kommunikasjon. På spørsmål om det er fint å være fysisk tilbake på skolen, er Nora den første som drar litt på svaret.
– Tja. Jeg synes ikke det er like komfortabelt å være tilbake på skolen når det er så mye smitte i samfunnet, og potensielt mange smittede.
– Enig, jeg synes det virket litt rart at vi gikk direkte fra rødt til grønt nivå når det er så mange som er smittet, mener Ingila.
August deler ikke de samme følelsene:
– Nå er det jo den mildere omikronvarianten som dominerer, og færre som er innlagt på sykehus. Det går egentlig helt fint, jeg føler meg komfortabel med å være på skolen igjen.
Den digitale undervisningen har selvfølgelig ikke vært optimal. Det har ikke blitt tatt hensyn til at noen lærer og tilpasser seg raskere enn andre – men når det er sagt, hjemmeundervisning har jo vært nytt for både lærere og elever. Vi har mistet noe underveis.
— August Claes Reece, vg3
For mange og store hjemmeoppgaver
Under pandemien publiserte forskning.no resultatene fra en undersøkelse om hvordan elever på ungdoms- og videregående skoler i Oslo opplevde situasjonen med nedstenging og digital skole – gjennomført av forskere ved OsloMet og Universitetet. 61 prosent svarte at de lærte mindre enn de pleide med digital hjemmeskole.
For helsefagelev Nora har siste runde med digital hjemmeundervisning medført et ytterligere press.
– Uten tvil. Vi har fått altfor mange oppgaver i tiden med digital hjemmeskole. Greit at du kan gjøre oppgavene i ditt eget tempo, men det er jo likevel innenfor en gitt tidsperiode. For egen del satt jeg ofte fra åtte på morgenen til langt på kveld for å gjøre ferdig skoleoppgaver. Jeg oppfatter det som at lærerne mener vi har gått glipp av veldig mye, derfor må vi pushe på – og det gjør de!
Perioden etter juleferien har vært verst, mener hun.
– Det ble rett på forberedelser til store muntlige høringer på skolen. Når man vet at disse teller mellom 50 og 75 prosent i karaktersettingen, er det ikke rart at stresset melder seg. Jeg opplever at flere står og gråter under sine muntlige presentasjoner. Lufta har gått ut av oss.
Ofte har vi kunnet lese at det er synd på elevene som må ha hjemmeskole – så begynner man å tenke og tro på det selv.
— Nora Bjerkeli Nilsen, vg2
Sytten år gamle Nora Bjerkeli Nilsen merker godt den psykiske belastningen.
– Jeg føler nå at jeg blir mye raskere mentalt utslitt enn tidligere. I tillegg til skolearbeidet, blir det mye reising fram og tilbake. Siden jeg bor på Hvaler, går på Glemmen videregående skole og nå har praksis på Sykehuset Østfold – det betyr mange dager hvor vekkeklokka ringer klokka 04:00. Men jeg føler ikke lærerne forstår en slik situasjon.
– Når det gjelder digital undervisning har den ikke vært bedre enn å være på skolen, kanskje dårligere, mener Ingila Ayuobi.
[ Nasjonale tall om mobbing: Elevene mobbes mest på 5. til 7. trinn ]
Mangler grunnlaget
Første runde med digital hjemmeskole definerer August Claes Reece (18) som: «Sykt digg». Men det varte ikke: «Det ble mer kjipt etter hvert.»
– Opplevelsen av hjemmeskole var at vi slapp unna mye, men det har vi fått igjen nå. Den digitale undervisningen har selvfølgelig ikke vært optimal. Det har ikke blitt tatt hensyn til at noen lærer og tilpasser seg raskere enn andre – men når det er sagt, hjemmeundervisning har jo vært nytt for både lærere og elever. Vi har mistet noe underveis. Nivået på hva det forventes at vi skal kunne på vg3 føles plutselig veldig høyt, vi mangler grunnlaget å bygge denne kunnskapen på. Derfor har jeg hele tiden ment at å gjennomføre eksamener er urettferdig. Nettopp fordi noen har lært mer enn andre basert på hjemmesituasjonen, og evnen til å tilpasse seg temaundervisning og digitalt hjemmearbeid, sier August og legger til:
– Det er helt sikkert elever som har klaget på skole og lærere, men som selv har manglet motivasjon. Da blir det å klage på feil ting. Men igjen, dette kan selvfølgelig skyldes situasjonen hjemme. Jeg føler lærerne har vært flinke og gjort sitt beste under epidemien, de kunne ikke ha gjort noe annerledes, mener jeg.
(Saken fortsetter under bildet)
– Tilbake på skolen. Det betyr også forberedelse til russetid?
– For meg er ikke russetiden det viktigste. Hvordan man feirer velger man jo selv.
Endrede rutiner
Både Ingila og August innrømmer at periodene med hjemmeundervisning har påvirket døgnrytmen.
– Det har vært deilig å slippe skoleveien fra Sarpsborg til Fredrikstad. Jeg har ikke vært like sliten som tidligere, men det har medført at jeg har lagt meg senere enn vanlig. Noe som naturlig nok igjen har påvirket hvordan jeg har prestert på skolen, innrømmer Ingila, og legger smilende til: – Det er jo ikke akkurat positivt.
– Jo da. Muligheten til å jobbe selvstendig har også påvirket døgnrytmen, konstaterer August.
(Saken fortsetter under bildet)
Påvirket av medieoppslag
Alle tre Glemmen-elevene Dagsavisen Demokraten møter har sett medelever som ikke har hatt det like bra under periodene med lite sosial omgang, og for mange, krevende perioder med hjemmeskole.
– Jeg ser det er veldig dårlig tilrettelegging for elever som trenger ekstra hjelp, sier Nora.
Ingila forstår ikke hvorfor alle ble tvunget vekk fra skolebygningen:
– Det burde vært åpen skole for elever som ikke har det stabilt i hjemmesituasjonen. Hvorfor kunne ikke de som virkelig trenger det få gjort arbeidet her på skolen, i et bedre miljø?
Elevtillitsvalg Nora Bjerkeli Nilsen registrerer også at det kan være vanskelig for medelever å si fra hvis de ikke har det bra i skolesituasjonen.
– De fleste på trinnet vårt henvender seg til én elev som tør å ta opp dette med læreren. Men det er følsomt å ta opp egne problemer hvis du føler at responsen uteblir, mener hun, og gir samtidig et stikk til medias generelle beskrivelse av ungdommers situasjon under koronapandemien:
– For en del av oss har vi blitt påført tanker som vi kanskje ikke var like bevisste på. Ofte har vi kunnet lese at det er synd på elevene som må ha hjemmeskole – så begynner man å tenke og tro på det selv.
Holder på framtidsplanene
Det som nå føles som en «uvant» skolesituasjon, hvor alt etter hvert skal normaliseres, holder likevel ungdommene fast på planene for framtiden. Nora skal bli helsefagarbeider, ta påbygg og deretter studere til å bli psykiater eller lungespesialist. August skal bli journalist.
– Jeg håper alt snart blir normalt og restriksjonene minimale, slik at jeg kan reise igjen og være sammen med venner. Planen er å studere juss eller medisin. Men det er selvfølgelig avhengig av hvor hardt jeg jobber nå, og hvordan undervisningen blir i sluttfasen av koronapandemien, avslutter Glemmen-elev Ingila Ayuobi (17).
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
