Y-BLOKKA og RIVINGSVEDTAKET

Det mangler vilje til å diskutere om samlokalisering er et klokt valg, og vilje til å løfte sikkerhetsstrategi inn i en åpen debatt.

Statsråd Sanner iverer etter å vise beslutsomhet om tidlige avklaringer i bevaringsspørsmålet slik kvalitetssikringsrapporten om regjeringskvartalet anbefaler. Vel og bra. Denne iveren viser at det er langt større sprengkraft i bevaringsspørsmålet enn regjeringen kunne forutse. Det kommer nemlig frem i ordskifte at regjeringskvartalets verdi er grunnleggende viktig for Norge som kulturnasjon. Beslutningen er derfor forhastet.

Isteden for å snu hver stein for å finne løsninger som redder bygningen, maler statsråden om igjen de samme argumentene uten å forklare. Vi som har fulgt med vet hva som mangler: Vilje til å diskutere om samlokalisering er et klokt valg, og vilje til å løfte sikkerhetsstrategi inn i en åpen debatt.

At han ikke vil dette er underlig. Kvalitetssikringsrapporten påpeker nemlig at samlokaliseringseffekten blir betydelig mindre da arealkapasiteten i området mest sannsynlig vil være oppbrukt langt tidligere enn antatt. Og viktigst, at nødvendig sikkerhetsnivå eller graderinger av sikkerhetsnivå ikke er fastlagt.

Beslutningen om riving av Y-blokka er altså tatt uten at det er definert et nødvendig sikkerhetsnivå, hverken for området som helhet eller for området ved de kulturhistoriske klenodiene i regjeringskvartalet. Regjeringen må derfor instruere Statsbygg til å ta med i sitt videre arbeid et alternativ der også Y-blokka er bevart.