Therese Johaug fotografert på den siste samlingen hun fikk vært på i Kvitfjell i fjor, en uke før hun fikk vite om den positive dopingprøven.

Vil være merket for livet

En salve mot sprukne lepper. Og alt ble snudd på hodet.

I morgen starter «Johaug-saken» på Ullevaal stadion. Parter: Antidoping Norge mot Therese Johaug. I to dager skal det snakkes om salve, lepper, uaktsomhet, skyld og uskyld. Når man ser på omfanget av interessen, er det viktig å holde rett fokus. Dette er toppidrettens pris. Forbrytelsen er ikke-eksisterende i verden utenfor.

Slik er i hvert fall bildet for dem som stoler på Johaugs forklaring. Ulykken er at hun har fått et ulovlig dopingmiddel i kroppen på grunn av en salve hun ble anbefalt av landslagets lege. Hun avla den positive prøven i Oslo 16. september i fjor.

Saken de neste to dagene handler om å gi de tre dommerne et grunnlag for å felle en dom. Eventuelt frifinnelse. Det siste er ganske urealistisk i forhold til idrettens stramme regelverk. I så fall må det nærmest kunne påvises sabotasje.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Saken har allerede endret livet for Therese Johaug. I mine øyne er hun også allerede dømt. Hun er fratatt en hel sesong. Hun får ikke konkurrere på ski. Dette kan ikke bli rettet opp selv om hun skulle bli frikjent. Da kan saken i den andre enden handle om hvorvidt hun selv kan gå til søksmål mot Norges Skiforbund. Hun er kontraktfestet til å følge legens råd.

Medier fra Norge, Sverige og Finland vil rette linsene mot henne onsdag og torsdag. Interessen er så stor at man har måttet rigge eget lokale på Ullevaal stadion, dit forhandlingene streames. Verden utenfor Ullevaal stadion får ikke levende lyd og bilder underveis. Det har aktørene bestemt.

Verden utenfor møter også saken med stor skepsis. Har hun jukset? Prøver hun å skjule dopingbruk? Den tidligere anerkjente Aftonblad-kommentatoren Lasse Anrell har sammenlignet henne med Johann Mühlegg. Slik saken står nå, er det hinsides enhver fornuft. På den svenske idrettsgallaen ble gråtebildet av henne en del av underholdningen. Ironi og fordømmelse har gått hånd i hånd.

Påtalenemnda i Antidoping Norge har innstilt på 14 måneders utestengelse og skriver blant annet: «Utøver har ikke forsettlig eller grovt uaktsomt brutt dopingbestemmelsene, og påtalenemnda mener utøver har utvist ubetydelig skyld, jf. NIFs lov § 12–10 (3) og WADC art. 10.5.2. Det er graden av skyld som bestemmer utelukkelsens lengde». For hun har fått i seg det anabole steroidet klostebol. Det er sakens alvor.

Disse tre, som sitter i NIFs domsutvalg, skal dømme: Ivar Sølberg, Marit Forsnes og Thomas Laurendz Bornø. De to førstnevnte er dommere i Frostating lagmannsrett. Bornø er assisterende direktør i Statens sivilrettsforvaltning. Og, ja, sønn av en landslagsspiller i fotball. Men utgangspunktet er deres frivillige arbeid innen idretten.

Når dom avsies om noen måneder, vil partene vurdere om saken skal ankes. Det kan også det internasjonale skiforbundet (FIS) og verdens antidopingbyrå (WADA) gjøre. Neste instans er i så fall idrettens voldgiftsrett (CAS) i Sveits.