Sylvi Listhaug, har du lest Lov om Introduksjonsordning?

Av: Anne Engh og Kine Prytz Skarheim

sosialantropologer og flyktningarbeidere

Vår nye Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har nesten utelukkende hatt fokus på innvandringspolitikk og innstramningstiltak de først ukene i sin nyopprettede ministerpost. Integreringspolitikken derimot har det vært veldig stille om. Det var derfor interessant å høre hennes meninger i programmet Politisk kvarter den 02.02.16 der hun blir utfordret til å si mer om sine tanker rundt den andre delen av stillingen sin, altså integrering. På spørsmål om hva hun mener skal til for å få til god integrering, henviser hun til en integreringsmelding som er ventet i løpet av våren og som etter sigende vil inneholde en klar strategi for vellykket integrering. Denne ser vi frem til! Listhaug blir ytterligere utfordret av journalisten til å konkretisere hva hun mener er gode tiltak for integrering. Hun lanserer da en kombinasjon av klasseromsundervisning og praksis på arbeidsplass som en god modell for å få flyktninger hurtigere ut i arbeidslivet og som en nødvendig revidering av Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ministeren skaper samtidig et inntrykk av at pr i dag lærer deltakere i introduksjonsprogrammet norsk kun på skolebenken hvilket er hemmende for integrering. Listhaug foreslår praksisplass som et tilsynelatende nytt og spennende integreringstiltak for å få introduksjonsprogramdeltakere i jobb og hun understreker hvor viktig det er for nyankomne å få nærhet til arbeidslivet gjennom praksis. Det sistnevnte kan vi være enige i.

For den som ikke har kjennskap til Lov om introduksjonsordning og innholdet i introduksjonsprogrammet virker sikkert Listhaugs kritikk mot introduksjonsprogrammet meget relevant. Sannheten er imidlertid at Listhaug foreslår tiltak og et arbeidsfokus som allerede er på plass og som er en sentral del av den lovgivningen som hun er satt til å forvalte.

Formålet med Lov om introduksjonsordning er «å styrke nyankomne innvandreres deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet» - altså: kvalifisere til arbeid. Praksisplass er en svært sentral del av programmet til hver enkelt deltaker i form av språkpraksis der formålet er å praktisere norsk på en arbeidsplass og arbeidspraksis for å få relevant praksis og arbeidserfaring fra en norsk arbeidsplass.

Norskopplæring med språkpraksis og arbeidspraksis er tiltak som har vært i bruk siden Introduksjonsordningen ble lovfestet i 2004 og før det ble introduksjonsordningen praktisert i flere forsøkskommuner. Hele tiden, dvs i mer enn 12 år, har språkpraksis og arbeidspraksis vært blant introduksjonsprogrammets virkemidler for å kvalifisere nyankomne flyktninger til arbeid. Dermed gir Listhaug i Politisk kvarter et fullstendig feilaktig inntrykk av at introduksjonsprogrammet per i dag verken er arbeidsrettet, kvalifiserende eller inneholder praksis. Introduksjonsprogrammet vil for mange deltakere inneholde flere perioder med praksisplasser, både språkpraksis og arbeidspraksis. Dette er tiltak som inngår i hver enkelt deltakers individuelle plan.

Det er altså ingenting i veien med arbeidsfokuset til introduksjonsprogrammet – det er i grunn den mest drivende faktoren for hele ordningen. Introduksjonsprogrammet er et svært godt utviklet og utprøvd integreringstiltak, men det kan være ujevnheter i hvordan det implementeres i det langstrakte land. Vi vet at tilførsel av tilstrekkelige ressurser til introduksjonsprogrammet gir mulighet til å tilby høyere kvalitet og mer målrettet og individuelt tilpasset kvalifisering, hvilket i siste instans innebærer at flere deltakere er i jobb ved endt program. På dette punktet er det altså et potensiale for å øke ressurstilførselen slik at flere kommuner kan utvikle et større spekter av spesialtilpassede tiltak for å få enda flere introduksjonsdeltakere i jobb.

Vi skal ikke legge skjul på at det finnes utfordringer i integreringsarbeidet, og vi er glade for at vår nye integreringsminister kommer på banen som akkurat det. Fagfolk trenger støtte fra politikere og styresmakter for å drive et godt arbeid. Derfor håper vi at Sylvi Listhaug kan styrke de tiltak som allerede er i bruk og heller være med på å legge til rette for at kommuner kan fortsette å videreutvikle og drive godt integreringsarbeid, i stedet for å spre misvisende informasjon.

Etter mange års arbeid med flyktninger gjenstår det enda å møte introduksjonsdeltakere som sier at de ikke ønsker å lære norsk, komme i arbeid eller delta i samfunnslivet. Introduksjonsdeltakere gir uttrykk for at de ønsker å være selvhjulpne og økonomisk selvstendige. Det er akkurat det integrering handler om: mulighet til deltakelse i samfunnet og mulighet til å bidra til fellesskapet. En av utfordringene er å finne arbeidsplasser som vil ta imot nyankomne flyktninger på praksisplass og som vil investere litt av sin tid til å bidra til god integrering. Dette er noe vi alle vil profitere på i det lange løp. En vinn-vinn situasjon for alle parter.

For å få til et godt integreringsarbeid må vi dra lasset sammen, i samme retning. Integrering handler om gjensidighet, alle parter må bidra. You can’t hear the sound of one hand clapping, heter det, så la oss klappe hendene sammen. Det er mange kommuner i dette landet som har gode erfaringer med praksisplasser, både i språkopplæring og opplæring til arbeidslivet. De fleste vil nok ønske integreringsministeren velkommen til sin kommune for å dele sine erfaringer og sin kunnskap slik at vi sammen kan videreutvikle arbeidet. Da vil hun også få innblikk i hvordan Lov om introduksjonsordning forvaltes i praksis og se at introduksjonsprogrammet helt klart er arbeidskvalifiserende.

Sylvi Listhaug, har du lest Lov om Introduksjonsordning?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mer fra: Debatt