Debatt

Stolthet og fordom i KS

Hvor er visjonene til Kommunenes Sentralforbund (KS) når det gjelder et inkluderende arbeidsliv?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Styreleder Gunn Marit Helgesen sier mellom linjene at funksjonshemmede og mennesker som trenger hjelp for å komme i arbeid, ikke kan levere samme kvalitet eller har samme kompetanse som andre.

Les innlegget fra KS: Det er ikke så enkelt, Tajik

Mens staten har gått foran med et godt eksempel og satt som mål at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, fremstår KS som ambisjonsløse og rett ut sagt fordomsfulle. I et svar til Hadja Tajik skriver styreleder Gunn Marit Helgesen i KS at man «ikke kan forvente at kommunesektoren har arbeid til alle» og at «hensynet til kvalitet på tjenestene og kompetanse må være det bærende prinsippet for ansettelser». Som om det skulle være en absolutt sammenheng mellom å ha en funksjonsnedsettelse og levere slett arbeid!

Hvis det er noen som får gevinst av at funksjonshemmede og kronisk syke kommer i arbeid, er det nettopp kommunene. Ordninger via NAV, som for eksempel lønnstilskudd, er finansiert av staten, mens kommunene høster skatteinntekter og mer selvstendige innbyggere. En arbeidsinntekt gir bedre levekår både for den enkelte og deres familier, og mange positive ringvirkninger som går langt utover økonomi.

Mange står utenfor

Ca. 85 000 funksjonshemmede som ønsker arbeid står i dag utenfor arbeidslivet. Den gamle IA-avtalen lyktes ikke med å få flere funksjonshemmede i arbeid. I den nye avtalen er målet om høyere sysselsetting blant funksjonshemmede tatt ut. Regjeringen viser i stedet til «Inkluderingsdugnaden» som verktøyet for å få flere funksjonshemmede i arbeid.

For at flere skal komme i jobb må arbeidsgiverne på banen. KS organiserer den aller største arbeidsgiveren i Norge, med over en halv million kommunalt ansatte i 2018. Uten en ambisiøs og fremoverlent kommunal sektor kan aldri inkluderingsdugnaden bli en suksess. Her må KS se sitt ansvar!

Vi har aldri hatt forventninger om at arbeidsgiverne skal se bort fra krav til kvalifikasjoner eller kompetanse for å ansette funksjonshemmede. En slik antydning sier kanskje heller noe om underliggende holdninger og oppfatninger av gruppen hos Helgesen. Dersom Helgesen er bekymret for manglende kvalitet og kompetanse hos mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det mye kommunene selv kan gjøre for å bedre dette: For eksempel er kun 2 av 10 grunnskoler universelt utformet, og mange elever får ikke den tilretteleggingen de trenger og har krav på. Vi minner om at både grunnskole og videregående opplæring er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar.

Ressurser – ikke utgiftsposter

Funksjonshemmede ønsker å være en ressurs. De ønsker å bli stilt forventninger til og ikke bli parkert som pasienter og utgiftsposter. En funksjonshemming er ikke synonymt med redusert arbeidsevne. Funksjonshemmede er heller ikke alltid funksjonshemmet. Det avhenger av omgivelsene. Er du hørselshemmet er du ikke funksjonshemmet i et rom med teleslynge. Sitter du i rullestol er du ikke funksjonshemmet dersom fremkommeligheten for rullestoler er god. Funksjonshemning er ikke bare knyttet til personen, men like mye til omgivelsene og situasjonen.

Kom på banen!

Det er på høy tid at KS kommer på banen med noen tydelige ambisjoner på vegne av Kommune-Norge. Ta minimum det samme ansvar som statlige arbeidsgivere: Definer et mål for andelen nyansatte i kommunene som skal ha funksjonsnedsettelse, for eksempel 5 prosent.

Men først og fremst: Begynn med å snakke om mennesker med funksjonshemninger som ressurser og likestilte borgere, og ikke som tyngende brukere og pasienter uten kvalifikasjoner.

Mer fra: Debatt