Søreides svar

Verden trenger en Martin Luther King Jr.

Martin Luther King Jr. argumenterte kraftig mot USAs krigføring i Vietnam. Er det ikke på tide at vi gjør det samme i dag om vår tids kanskje største urettferdighet?

4. april 1967, ett år før han ble myrdet, holdt han en kjent tale i Riverside kirke på Manhattan. USA hadde vært i krig i Vietnam i to år og flere tusener hadde blitt drept, av dem rundt 10.000 amerikanske soldater. Sentrale politikere, både demokrater og republikanere støttet krigen. Han ble advart mot å holde talen. Jeg har vært alene og det har kostet, sa han, men nå er vi flere menneskerettighetsforsvarere.

Jeg savner en Martin Luther King i dag, som har evnene til å engasjere både vanlige folk og sentrale internasjonale og norske politikere mot en av dagens store urettferdigheter: Israels praktiske okkupasjon av Vestbredden fra 1967 og Gaza fra 2006.

Er det fordi den såkalte konflikten har vart så lenge at drap, overfall og blokaden av Gaza går under medieradaren? Kanskje det er tilstrekkelig for mange at FN-organer og enkelte politikere av og til protesterer skriftlig? Kan vi forvente at en regjering i et land som deler ut Nobels fredspris støtter menneskerettighetsforsvarere for palestinerne?

Hvordan kan vi forstå Søreides svar til Audun Lysbakkens spørsmål om Ship To Gaza Norges (STGN) båt med menneskerettighetsforkjempere til utenriksministeren?

Hvordan vurderer utenriksministeren lovligheten av hendelsen der israelske militære stanset båten «Kårstein» som seilte under norsk flagg i internasjonalt farvann?

«Kårstein» var i 2018 som kjent Freedom Flotilla Coalitions og STGNs båt med 22 folk om bord og 89 kartonger medisinsk utstyr til Gaza. At båten var norsk, besetningen nesten helnorsk og landets aktivist også var fra STGN, ble dette en interessant sak for flere av landets medier, spesielt de som setter spørsmål ved lovligheten av Gazas blokade.

Hvor klare svar kan vi forvente av en utenriksminister om et slikt alvorlig spørsmål? 14. august startet utenriksministerens slik: «I den rådende situasjonen i Gaza kan det ikke uten videre legges til grunn at den israelske sjøblokaden i seg selv er i strid med folkeretten». Hva er det hun egentlig skriver?

Kan vi godta at hun tar forbehold hele veien? «Ì den rådende stund» – er det 14. august 2018 eller etter at Hamas vant valget i Gaza i 2005? Er det slik at sjøblokaden rent generelt er ulovlig, men rundt 14. august har situasjonen skjerpet seg på grunn av fredsmarsjene på Gaza?

Hun løsriver svaret fra tida. Da blir det vanskelig å tyde svaret. Hjelper det den norske regjeringen at blant annet FNs Menneskerettighets Råd, Amnesty International og Court of Justice har svart at blokaden er ulovlig i henhold til folkeretten, når Israel, USA og flere andre land påstår det motsatte?

Verden er her vitne til et maktspill, der USA før Trump lenge har hatt definisjonsmakten om hva de store sakene dreier seg om. Fremdeles ser USAs syn ut til å ha festet seg. Det har liksom blitt naturlig og selvsagt, fordi både demokratiske og republikanske presidenter i hovedsak er enige her, slik de var under Vietnamkrigen.

Hva kan formuleringen «uten videre» bety? Er det ikke en litt dårlig legitimering av noe, hvis en politikere må ty til begreper som «uten videre»? De er jo skolert til å argumentere for sine standpunkter, og deres forsvarstale bygger vel ikke på noe som skjer «uten videre».

Spørsmålet fra Lysbakken er jo så direkte og krever et klart svar, som hun ikke tør å gi på vegne av regjeringen. Da er det mer fristende å gjemme seg i et ullent politikerspråk, som hun ikke er alene om å gjøre. Når det skjer, tømmes innholdet for forståelige ord.

I løpet av de neste to årene kan hennes støtte til menneskerettighetsforkjempere for palestinerne bli enda svakere når vi leser dette i den nye regjeringsplattformen; «Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel», uten at forholdene på Vestbredden og Gaza blir nevnt.