Slipp de kreative ideene løs!

Støtteaksjonen inviterer til en nasjonal idémyldring om nytt innhold for Y. Hva kan den romme?

Kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland uttalte i Dagsnytt 18 i sommer at dersom Y-blokka skal bevares, må bygget benyttes til annen aktivitet enn i dag. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka ser uttalelsen som en reell åpning for politisk helomvending. For Y-blokka må jo ikke rives selv om den, av ulike grunner, ikke ønskes videreført som departementskontorer.

Kvartalet er i dag tilgjengelig og åpent, og nytt program kan styrke Y-blokkas potensial for å være en spesiell turistattraksjon i Oslo. Besøkende må få tilgang inn i bygningen, og oppleve Picassos «Måken» og den fantastiske konkylietrappa.

Oslo har en historisk sjanse til å videreutvikle Y-blokka på dens egne premisser og la den spille på lag med, forbinde og aktivisere byrommene i tre retninger. Uterommene som er avgrenset av Y-blokkas armer, kan rendyrkes om bygget fylles med nytt innhold. Noen forslag har allerede blitt lansert, bl.a. 22. juli-senter, fredssenter og fredsuniversitet. Slipp de kreative ideene løs!

Les også: De kommer til å angre

Åpnes det for bevaring vil dyktige arkitekter stå klare for å utforme løsningsforslag der Y-blokka har sin plass. Drømmen mange har om å tilbakestille Arne Garborgs plass er forståelig, men realiteten er at den aldri blir som den var. Vi besitter et bygg i verdensarvklasse som fortjener å bli behandlet med respekt og omsorg.

Spreng den/Riv den het en utstilling om Y-blokka på Grafill i vår. Engasjerte unge kunstnere påpekte den absurde likheten mellom terrorhandlingen i 2011 og det regjeringen nå tenker gjennomføre.

Riks- og byantikvar, Fortidsminneforeningen og en rekke fagfolk innen arkitektur, byplanlegging og kunsthistorie har argumentert sterkt og innsiktsfullt for at Y-blokka må bevares. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka har aksjonert gjentatte ganger og samlet over 20.000 underskrifter. Hvorfor har man ikke lykkes i å få endret beslutningen – hva står egentlig i veien for bevaring?

Det er ikke byggets tilstand eller behovet for å reparere eller aktivisere byrommene. Det er heller ikke visjonen om en stor bypark foran Deichmanske. Nei, ideen om samlokalisering av departementene på Hammersborg, hindrer bevaring av Y-blokka. For det er åpenbart: Arealbehovet for det nye regjeringskvartalet kan reduseres betraktelig, om man dropper samlokalisering. Om man lar utenriksdepartementet beholde sin posisjon i Vika, og lar R5 og R6 fra hhv. 1996 og 2012 forbli regjeringsbygninger, kan Y-blokka bevares, og benyttes til annet formål, slik Mæland var inne på.

Y-blokkas symbolverdi er stor. Tida bygget ble tegnet i representerer Norge i etterkrigstiden, et land med fremtidshåp og vilje til å bygge opp et velfungerende samfunn. I utformingen av regjeringsbyggene var Viksjø inspirert av FNs hovedkontor i New York og UNESCOs Y-formede hovedkontor i Paris, og etablerte en sterk forbindelse mellom Oslos regjeringskvartal og verdensorganisasjonen etablert for å sikre fredelig sameksistens.

Les også: Y-blokka i regjeringskvartalet rives i oktober

Symbolverdien ligger også i formen, de tre vingene som strekker seg i tre retninger og danner byrom: Et mot Trefoldighetskirken, et mot biblioteket, og et mot Høyblokka, slik Viksjø også la vekt på da han tegnet bygget. Tallet tre er sterkt ladet: «Tro, håp og kjærlighet», «Frihet, likhet, brorskap». Treenigheten.

Y-blokka og H- blokka hører sammen; deres ulike utforming skaper balanse: Y lav og horisontal, H høy og vertikal. Et samfunn skal forholde seg til begge disse retningene: Jordnært og ivaretakende og samtidig strekke seg og utvikle. Yin og yang. I de nye, himmelstrebende planene for regjeringskvartalet, der Y-blokka forutsettes revet, går også disse aspektene tapt.

Y er sannsynligvis akkurat litt for ung og akkurat litt for fremmed for mange politikeres arkitektursmak til at ønsket om bevaring får politisk oppslutning. Vi mistenker at dersom striden hadde handlet om Bulls regjeringsbygg fra 1906 (Finansdepartementet), ville den politiske viljen til å bevare strukket seg langt.

Riving av Y-blokka vil være vandalisme mot verdens kulturarv, et overgrep mot Oslo som by og en hån mot oss som bor her. Vi, og alle som kommer etter oss, fratas et unikt og uerstattelig bygg.

Noen har makt til å annullere den gale beslutningen. Hvem har mot og forstand til å gjøre det? Til å handle mens det ennå er tid? Folk henvender seg til Støtteaksjonen og spør hvem de skal stemme på ved valget, og hvilke partier som står opp for bevaring av Y-blokka, nasjonalt og lokalpolitisk. Vi er sannelig ikke helt sikre.

Det som imidlertid er sikkert er at bevaring av Y-blokka, og en ikke komplett samlokalisering av departementene, vil lønne seg på mange vis Staten (vi) kan spare noen milliarder på å bygge mindre. Milliarder! Gjenbruk av bygg handler om å ta klimakrisa på alvor, i Miljøhovedstaden Oslo.

Les også: – Alle jeg har snakket med i Louvre er helt sjokkerte

Med færre og lavere nybygg kan regjeringskvartalet fortsatt passe godt inn midt i sentrum av Oslo. Sikkerhetsmessig er det kanskje like lurt å ikke presse alt inn på samme sted? Og små gåturer mellom kontorbyggene er bra for folkehelsa, og vil gi departementsansatte bakkekontakt og nærhet til byen vår.

Picassos motiver viser til Norge som en fiskerinasjon hvor folket sto nær makten. Han var fascinert av det norske demokratiet og den tette forbindelsen mellom folk og makt. Blir Y-blokka stående, vil det gi håp om at hans observasjoner fremdeles har gyldighet: Da kan framtidas historiebøker fortelle at folkets kamp for bevaring av Y førte fram, at styresmaktene lyttet til folket og fagpersoner, og snudde i tolvte time. Politisk helomvending er mulig. Det er ingen skam å snu, snarere tvert imot.