Seniorene zoomer inn

Halve det norske arbeidslivet har vært på Zoom, Teams og Skype denne våren. Det har bestemor klart helt fint.

12. mars i år endret hverdagen seg for de aller fleste arbeidstakere i Norge. For oss som jobber på kontor, innebar den nye hverdagen at vi måtte rigge oss til på hjemmekontor. Ville vi ha kontakt med kollegaer, brukere, kunder og andre kontakter, fikk vi lære oss å bruke digitale møteplattformer – raskt.

Mediene kunne fortelle at bruken av tjenester som Zoom og Teams eksploderte nærmest over natta.

Det har gitt oss en rekke morsomme videoklipp som viser hvordan det kan gå når møtedeltakere – eller møtedeltakernes halvnakne samboere – glemmer at videokamera er på, men det har vært lite seriøs diskusjon om hvilke konsekvenser denne nye måten å kommunisere på har hatt for arbeidslivet.

Les også: Offentlig ansattes viktigste bidrag til dugnaden, er å bli færre

I en undersøkelse som ble gjennomført i mai 2020 ba vi deltakerne krysse av for hvilke av de følgende gruppene de trodde at den økte bruken av digitale møter kunne være særlig vanskelig for: arbeidstakere med et annet morsmål enn norsk, eldre arbeidstakere, arbeidstakere med små barn, arbeidstakere med syns- eller hørselshemminger, eller ingen av disse.

Hele 61 prosent av deltakerne i undersøkelsen krysset av for eldre arbeidstakere.

Bare arbeidstakere med syns- eller hørselshemming vakte (litt) større bekymring (64 prosent), mens de to andre gruppene får langt færre kryss.

Folk flest tror altså at denne overgangen har vært krevende for seniorene i arbeidslivet. Det kunne vi for så vidt gjettet på forhånd: når yrkesaktive og ledere spørres i Norsk seniorpolitisk barometer om det har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet, er den forskjellen som soleklart oftest framheves av begge grupper at «Yngre arbeidstakere blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres».

I en annen spørreundersøkelse blant ledere kommer det fram at lederne gir seniorene høy score på ansvarlighet og lite fravær, men lav på omstillingsevne og vilje til å lære. Overgangen fra ansikt til ansikt-møter på møterommet til digitale møteplattformer krever både en viss kompetanse på ny teknologi og evne til omstilling – ikke rart at mange tror at eldre arbeidstakere syntes dette var tungt.

En gruppe som sjeldnere tror på dette, er de eldre arbeidstakerne selv.

Andelen som tror at overgangen til digitale møteplattformer har vært særlig tøff for eldre arbeidstakere faller markant med alderen: fra 76 prosent blant arbeidstakere under 30 år til 48 prosent blant arbeidstakere over 60 år. De over 60 er mer bekymret for arbeidstakere med et annet morsmål enn de er for kollegaer på sin egen alder.

Vi har også spurt arbeidstakere i alle aldere (18–67 år) om hvordan de faktisk har opplevd overgangen til økt bruk av digitale møteplattformer. Her finner vi ganske riktig en liten aldersforskjell i hvor mange som er enige i påstanden «De digitale kommunikasjonsverktøyene jeg har brukt er lette å bruke». 93 prosent av arbeidstakerne under 40 år, og 87 prosent av de over 50, er enige i dette. Dette er en forskjell, men den er helt marginal.

Les også: Flertallet mener Norge var dårlig forberedt på en pandemi

Det viktige funnet her, er at nesten 90 prosent av arbeidstakere over 50 år synes det er lett å bruke digitale kommunikasjonsverktøy!

Vi har også stilt en rekke spørsmål om hvordan arbeidstakerne opplever slike møter – om de blir mer slitne, om det er vanskeligere å ta ordet, om de savner ansikt til ansikt-kontakt med kollegaene. For disse spørsmålene er det bare små og usystematiske aldersforskjeller, og de forsvinner helt hvis vi kontrollerer for hvor de jobber (bransje).

Forskere snakker mye om hvordan koronapandemien og de tilhørende smittevernstiltakene kan forstås som et giganteksperiment som vil gi masse ny kunnskap hvis vi bare klarer å fange det opp.

En innsikt det ser ut som vi kan ta med oss, er at vi kan parkere myten om de bakstreverske seniorene som synes det er vanskelig med «data og sånn».

Koronatiltakene forårsaket en liten digital revolusjon i måten vi jobber på: den har hatt gode og dårlige sider for alle, men de ser ikke ut som de eldre arbeidstakerne har hatt det tyngre enn andre.

Bestemor har klart dette helt fint.

Bestemor har tross alt vært i jobb gjennom en rekke digitale revolusjoner, hun er vant til at stadig nye oppgaver skal utføres elektronisk.

Det kan til og med hende at hun er ganske lei av at de yngre kollegaene hennes, for ikke å snakke om lederne, går rundt og tror at det er så vanskelig for «eldre» å jobbe med ny teknologi.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.