Se til Hedmark

En debatt om norsk skoles utvikling burde dreie seg om erfaringer og kunnskap fra skoler og kommuner som har lykkes godt.

I to innlegg i Dagsavisen virker både Utdanningsforbundets leder Steffen Handal og Simon Malkenes fornærmet og forarget etter at de har sett på et foredrag jeg har holdt for snart et år siden.

Handal mener jeg viser forakt for læreres og politikeres kunnskap, og Malkenes mener jeg driver med historiefornektelse om Oslo-skolen.

Kun 4 av 47 powerpoint-bilder omhandler forskningsbasert kunnskap som Handal bygger sin kritikk på. Oslo-skolen er kun nevnt muntlig i noen få setninger og var ikke et tema for foredraget. Foredraget handlet om hvordan grunnskolene i Hedmark kan arbeidet med den nye læreplanen fagfornyelsen.

Dette foredraget ble holdt i prosjektet «Kultur for læring» som Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet driver sammen med fylkesmannen i alle 22 kommuner i Hedmark.

Dette er et av mange kompetanseprosjekt SePU driver i samarbeid med kommuner og skoler i Norge, og det er i dag ca. 7000 lærere og skoleledere involvert i disse utviklingsprosjektene. Her forsøker vi å formidle kunnskap og samtidig vise respekt og ydmykhet for det flotte arbeide lærere gjør hver dag. Vi har aldri blitt anklaget for forakt for lærere.

I disse prosjektene bruker vi forskningsbasert kunnskap, men ikke for at lærere skal bruke noen bestemte forskningsbaserte metoder.

Vi vektlegger at lærere skal drøfte sin praksis opp mot forskningsbasert kunnskap, og at de skal bruke denne kunnskapen som grunnlag for å analysere de utfordringer lærerne har. I disse drøftingene basert på forskning er også lærernes erfaringsbaserte kunnskap viktig.

Gjennom refleksjon og drøftinger mellom lærere kan undervisningen bli mer informert av forskningsbasert kunnskap, og på den måten vil også lærernes autonomi og skjønnsutøvelse styrkes. Langt på vei er dette i samsvar med Harald Grimen sin argumentasjon.

Det viser at Handal med fordel kunne satt seg litt mer inn i hvordan vi arbeider, før han anklager oss for forakt for lærere.

Vi ser at disse tilnærmingsmåtene også har gode resultater når det arbeides systematisk og over lang tid. Hedmark fylkeskommune har gjennom et samarbeid med SePU hatt en bemerkelsesverdig utvikling i sine skoleresultater. I løpet av de de siste 10 årene har andelen som fullfører og består videregående opplæring økt med 12,4 %.

Videre skårer nå Hedmark høyest i landet på andelen elever som fullfører og består hvert skoleår, til tross for lavt utdanningsnivå i befolkningen. Det betyr at 590 flere ungdommer fullfører og består hvert skoleår nå enn for 10 år siden. Dette øker disse ungdommenes mulighet for videre utdanning og for deltagelse i arbeidslivet betraktelig.

Disse resultatene har kommet blant annet fordi det er anvendt forskningsbasert kunnskap som grunnlag for de strategiene som er valgt i Hedmark. Skolene har aktivt bruk av kartleggingsresultater for å forbedre pedagogisk praksis, og det er utviklet forventningsindikatorer for skolene.

Det har vært skolebasert kompetanseheving av alle lærere der de har drøftet forskningsbasert kunnskap opp mot egen praksis. Dette har skjedd gjennom bruk av profesjonelle læringsfelleskap. Skolelederne har dessuten gjennomført lederutviklingsprogram med vekt på pedagogisk ledelse.

Alle disse strategiene har god støtte i forskning om hva som sannsynliggjør gode elevresultater.

Det som har foregått i Hedmark er praktisk anvendelse av forskningsbasert kunnskap til beste for elevene. En debatt om norsk skoles utvikling burde dreie seg om erfaringer og kunnskap fra skoler og kommuner som har lykkes godt og et fokus på de utfordringer vi står ovenfor i skolen.

En personifisert debatt, som Handal legger opp til, er avsporinger i debatten om norsk skole. Det samme er Malkenes sine historiefortellinger om Oslo-skolen.

Det undergraver tillitten til den kunnskap lærere og skolen bør bygge på om alle elever skal få realisert sitt potensial for læring.