Vi mennesker er født med evnen til å lære oss språk, og det gjør vi best ved å bli eksponert for språket i de nærmeste omgivelser. Det første språket vi lærer som barn, kaller vi morsmålet. Å utvikle et rikt morsmål og kunne bruke det til å kommunisere med andre, er en forutsetning for at barn skal utvikle seg, lære og at livet skal fungere godt.
I Norge er over 14 % hørselshemmede, og noen av dem har norsk tegnspråk som sitt morsmål. De har rett til å få opplæring på morsmålet sitt og kunne bruke det i møte med helsevesenet. De trenger lærere og tilbud i skole og det offentlige på sitt eget språk.
Dessverre er det altfor mange barn og unge med hørselshemminger som ikke får tilbudet de har krav på. Hver dag opplever de å havne i situasjoner der de ikke blir forstått eller får uttrykt seg ordentlig, og mister følelsen av fellesskap.
Årsaken er stor mangel på tegnspråkkompetanse i de offentlige velferdstjenestene. Lærere i barnehager og skoler, og personell i helsevesen og omsorgstjenester mangler helt eller delvis kunnskap om språket. Kommunikasjon via tolk, i den grad tolk er tilgjengelig, er ofte ikke en akseptabel løsning. Mange kommuner opplever å ikke få kvalifiserte søkere på stillinger som krever tegnspråkkompetanse. Det er også mangel på læremidler.
Fagmiljøene er klare!
Både Språkrådet og Norges Døveforbund etterlyser en nasjonal satsning på tegnspråk, og ved OsloMet har vi lenge vært klare til å ta vår del av ansvaret! Med et av landets sterkeste fagmiljøer og bredt utdanningstilbud innenfor tegnspråk kan vi bidra til den nødvendige opprustningen av tegnspråkkompetansen og -kvaliteten i offentlige tjenester. Vi har derfor bedt regjeringen om midler over statsbudsjettet til en satsing.
Blant annet vil vi:
• styrke tilgangen på tegnspråkkyndige lærere ved å utvikle norsk tegnspråk som et fullverdig masterfag i grunnskolelærerutdanningen, og videreutvikle faget som skolefag i lærerutdanningen og som videreutdanningsfag for lærere
• utvide utdanningstilbudet innenfor tegnspråk til å favne flere profesjonsgrupper enn tolker og lærere
• sikre tegnspråk og kunnskap om tolking som en tverrprofesjonell kompetanse, blant annet for barnehagelærere, barnevernspedagoger og sykepleiere
• styrke tegnspråklig forskning og øremerke rekrutteringsstillinger til dette fagområdet
• investere i bedre utstyr og annen infrastruktur for utdanning og forskning
Å kunne kommunisere på sitt eget språk er en grunnleggende del av livet, og en rettighet alle bør ha. Tegnspråk er et minoritetsspråk i Norge, og nå bør det gjøres et krafttak for at det blir en selvsagt del av det norske samfunnet. Tegnspråklige må sikres retten til kommunikasjon og deltakelse. Det handler om verdighet.