Debatt

OSLOs AKROPOLIS og Y-BLOKKA

Det er kvaliteter i den nye situasjonen som må erkjennes og videre foreldes.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det trengs litt opprydding i de historiske hendelser. Drømmen om et Oslos Akropolis levde gjennom deler av det 19. og 20. århundre. Man mente at denne høyden skulle huse et fellesskapsanlegg av nasjonal betydning. Både Stortinget og Oslo rådhus var aktuelle. Det ble avholdt flere arkitektkonkurranser. Det endte med en sognekirke (Trefoldighetskirken) og Oslo kommunes folkebibliotek, (Det Deichmanske). Med Finansdepartementet og Høyesterett inntar statsinstitusjonene slettene nedenfor. På 1950-tallet er det tid for å øke regjeringsinnslaget i området. H-blokken bygges og empirekvartalet med de 1800-talls bygningene for Rikshospitalet må vike. Samme tid starter arbeide med å tilrettelegge for ring1,2 og 3. Plassen foran brannstasjonen var forbeholdt utrykning. Ring 1 i åpen føring over høyden mente man var en dårlig løsning. Viksjøs utfordring var å rydde i en kaotisk situasjon. Om lokket var Viksjøs idé er bestridt. Uansett løste han dette med inspirasjon også bl.a. fra Venezia ved å skape to plasser, et for hver av bygningen på høyden. Og tillegg kom den klart definerte plassen rundt høyblokken. Med Ring 1 og et nytt regjeringsbygg som premiss ble den unike Y-blokken skapt. Det er kvaliteter i den nye situasjonen som må erkjennes og videre foreldes slik Lunde & Løvseth foreslo i 1991.

Mer fra: Debatt