Økt fedrekvote påvirker ikke samlivsbrudd og fruktbarhet

Når fedrekvoten økes, tar norske fedre umiddelbart lenger permisjon. Det gir gode muligheter for å studere mulige effekter av fedres permisjonslengde på andre utfall.

Vi har brukt denne muligheten til å undersøke hvordan lang pappapermisjon påvirker familiestabilitet og fruktbarhet. Vi har tatt utgangspunkt i økningen i fedrekvoten fra 6 til 10 uker som ble innført 1. juli 2009, og sammenliknet par som fikk barn rett før og rett etter reformen.

Vi finner at omtrent halvparten av fedrene ble påvirket av reformen til å ta minst ti ukers permisjon. Det er en betydelig endring i permisjonsuttak som gjør det verdt å studere effekter av lengre pappapermisjon på andre utfall. Eventuelle effekter er knyttet til de parene som ble påvirket av reformen til å endre sitt permisjonsuttak. Noen fedre tar lang permisjon uansett kvote, og noen fedre tar kort eller ingen permisjon uansett kvote.

Vi forventet at lengre permisjon – hvis noe – skulle bidra til mer stabile samliv. Mødre gjør fortsatt en god del mer husarbeid enn fedre, og undersøkelser viser at skjevdeling av husarbeid er en viktig grunn til at kvinner er misfornøyd med samlivet sitt. Vi finner imidlertid ikke støtte for at endret permisjonsbruk påvirker samlivsstabiliteten, hverken blant samboende eller gifte par.

Med tanke på sannsynligheten for å få flere barn, var forventningene våre mindre klare. Hvis far er mer hjemme og avlaster mor, er det kanskje mer sannsynlig at hun ønsker seg et barn til? For fars del kan effekten gå i begge retninger: Mer alenetid med babyen kan kanskje gi sterkere tilknytning og mer positive erfaringer med å være forelder, og dermed føre til et ønske om flere barn. På den annen side kan lang fedrekvote gjøre at det er mer jobb for menn å ha barn, og for noen menn kan dette trekke mer i retning av et ønske om en mindre barneflokk. Resultatene våre viser ingen effekter av reformen på videre barnefødsler.

For å bedre forstå hvordan familielivet endres av fedrekvoten har vi også sett på effekter på mors og fars arbeidstilbud. Våre resultater er helt i tråd med de forskere fra Institutt for samfunnsforskning presenterte i høst. Vi finner ingen effekter, med ett unntak: Mødres lønn går ned året etter at permisjonen er ferdig. Dette kan skyldes at de kompenserer for noe kortere total permisjonslengde med noe ulønnet permisjon. Effekten på mors lønnsutvikling er imidlertid ikke varig. Våre funn går med andre ord inn i en litteratur som jevnt over viser få effekter av endringer i fedrekvotens lengde.

Det er viktig å påpeke at våre funn ikke står i motsetning til at par kan ha sterke positive eller negative erfaringer med lang fedrekvote. Hvorvidt en skal gå fra partneren eller ikke, og hvorvidt en skal få et barn til, er imidlertid store og viktige livsvalg som ikke nødvendigvis endrer seg som en følge av familiepolitiske reformer.