Midlertidighet

Det holder ikke å gjøre døren bred og porten vid inn i arbeidslivet, når bakdøren også står på vidt gap.

HSHs administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen tar i et debattinnlegg i Dagsavisen (20/1) til orde for økt bruk av midlertidige ansettelser, for å slik få flere funksjonshemmede i jobb. Madsen viser blant annet til at «de funksjonshemmedes egne organisasjoner er langt på vei enige med næringslivet» i denne saken. Dette nødvendiggjør en kommentar.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har hatt en tosidig tilnærming til forslaget om økt bruk av midlertidige ansettelser. Vi ser det som nokså sannsynlig at dette vil kunne gjøre det noe enklere for funksjonshemmede å komme inn i arbeidslivet. Samtidig har vi erfaringer knyttet til andre midlertidige ansettelsesformer for funksjonshemmede i arbeidslivet, der ansettelsesforholdet svært ofte også opphører når kontraktsperioden utløper. Det holder ikke å gjøre døren bred og porten vid inn i arbeidslivet, når bakdøren også står på vidt gap. Dette skaper en usikkerhet, som gjør at FFO i sum er negative til forslaget om økt midlertidighet.

Madsen viser til Respons Analyses undersøkelse for HSH tidligere i vinter, som konkluderer med at svært mange midlertidige ansatte får fast jobb etter at kontrakten utløper, og at kun fem prosent forsvinner ut av arbeidslivet. Dette er positive tall. Det store spørsmålet er imidlertid om bildet uten videre kan overføres på funksjonshemmede som ansettes midlertidig. All tilgjengelig erfaring og kunnskap tilsier at funksjonshemmede kommer dårligere ut enn andre arbeidstakere. Dermed er det naturlig å frykte at det samme vil kunne være tilfellet ved økt bruk av midlertidighet. Det holder derfor ikke å kun håpe at midlertidige ansettelser skal gjøre det enklere å ansette flere funksjonshemmede. Det må dokumenteres.