Det er en usedvanlig hard vinter i det sørlige Europa. I Hellas har temperaturen vist blå grader lenge og det er snø på bakken over store deler av landet. Vinterværet er katastrofalt for de mange titusen som overlever i greske flyktningleirer. De bor i glisne telt uten oppvarming, eller på gulvet i lagerhaller. Toalettene har frosset. De mangler vintersko og varme dyner. Fem migranter er allerede frosset i hjel i Hellas og Bulgaria på grunn av den harde kulda, ifølge FNs flyktningorgan UNHCR. Både hjelpeorganisasjoner og FN advarer mot umenneskelige forhold og frykter at flere kan komme til å dø om ikke noe gjøres straks. De greske midlertidige leirene var aldri ment for lange boopphold. Hjelpeorganisasjonene jobber nå for å skaffe skikkelige boliger med ordentlige rom og tak. Det vil redde folk fra kulda. Men det gjør ingenting med frustrasjonen og uroen for framtida.
Menneskene som bor her er glemt av Europa. Greske myndigheter anslår at 60.000 migranter er strandet i Hellas. I tillegg befinner tusenvis seg på Balkan, og i Italia. De har flyktet fra krig og forfølgelse i Syria, Irak og Afghanistan. Mange av dem er barnefamilier. Som 20-åringen Sa’da Bahjat fra Syria. Hun har en datter på 11 måneder og er gravid i 9. måned med nestemann. Den lille familien bor i den midlertidige flyktningleiren Ritsona nord for Aten. «Vi har det veldig dårlig her i Hellas, vi føler oss forlatt», sier hun til nyhetsbyrået AP. Bahjat er langt fra alene. AP har møtt flere gravide, syriske kvinner som er urolige for framtida i Europa for sine ufødte barn.
Pål Nesse i Flyktninghjelpen forteller at de humanitære forholdene er kritiske for veldig mange. Han besøkte flyktningleiren Oreokastro utenfor Hellas’ nest største by Thessaloniki før helgen. De syriske flyktningene har bodd i den iskalde lagerhallen i over ett år. De skulle aldri ha vært der så lenge. Syriske asylsøkere har svært gode sjanser til å få søknaden sin innvilget i Europa. Det finnes en løsning for dem om bare Europa hadde fulgt opp egne løfter.
I september 2015 vedtok EU en rettferdig og god løsning for noen av alle asylsøkerne som kom til Europa den høsten. EUs såkalte relokaliseringsmekanisme anerkjente at alle EUs medlemmer må ta ansvar for flyktningkrisen. Dette var et brudd med EUs gjeldende asylpolitikk som gir det første landet som tar imot en asylsøker ansvar for å behandle asylsøknaden. Systemet fungerer dårlig fordi det legger uforholdsmessig stort ansvar på landene ved Middelhavet som er inngangsporten til Europa for de fleste flyktningene og migrantene. Det banebrytende i den nye mekanismen fra høsten 2015, var at den slo fast at det ikke er rimelig at Hellas og Italia skal ta den største byrden bare fordi de ligger der de gjør. Derfor ble det bestemt at 160.000 av asylsøkerne som hadde kommet til Hellas og Italia skulle flyttes til andre EU-land for å få søknadene sine behandlet. Antallet asylsøkere hvert EU-land skulle ta imot, ble basert på landenes økonomi og folketall.
Det var et solidarisk svar på flyktningkrisen, og et oppløftende første skritt mot en mer rettferdig og velfungerende felles europeisk asylpolitikk. Problemet er at Europa ikke gjør som de lover. Det gjelder også Norge.
I desember 2015 bestemte Stortinget at Norge skulle bli en del av EUs relokaliseringsprogram for asylsøkere og ta imot totalt 1.500 personer fra Hellas og Italia, 750 personer i fjor og 750 i år. Det drøyde helt til juli 2016 før regjeringen fikk på plass en instruks om hvordan det skulle skje. Siden har det fortsatt å gå tregt. Fram til årsskiftet hadde Norge kun tatt imot 20 personer fra Hellas, og 236 fra Italia. Antallet ankomster har tatt seg opp de siste ukene og UDI håper på å ta imot ytterligere 320 asylsøkere innen januar er omme.
Men ingen kan svare på hvorfor det går så sakte. UDI som har fått ansvar for å iverksette ordningen, viser til Justisdepartementet som igjen viser til UDI.
Sommelet er et felleseuropeisk problem. Av de 160.000 asylsøkerne som skulle fordeles over hele EU, er bare litt flere enn 10.000 fordelt fram til nå, ifølge EU-Kommisjonens ferske oversikt. Menneskene som har satt livet sitt på vent under svært kummerlige forhold, er hindret fra å starte sine nye liv på grunn av uholdbart europeisk sommel. Eller motvilje?
Etter at relokaliseringsmekanismen kom på plass, har stemningen i Europa endret seg dramatisk. Mens flyktninger ble tatt imot med jubel og applaus på togstasjonene i Tyskland i 2015, konkurrerer nå EU-landene, og Norge, om å føre den strengeste asylpolitikken. Returavtalen med Tyrkia og grensegjerder langs reiseruta i Europa har effektivt stanset flyktninger og migranter. Antallet asylsøkere til Norge i fjor er det laveste på nesten 20 år. Europa har lykkes med å bygge sin festning. Da er det ekstra uforståelig og uholdbart at Europa snur ryggen til dem som allerede er her, og som vi har lovet at vi skal hjelpe.